–Jeg forsikrer dere at mitt livs mål er å gjøre mitt beste for dere, og for moder Russland, sa Vladimir Putin i sin innsettelsestale i Kreml mandag.
På nøyaktig det samme stedet som tsarene i sin tid inntok den russiske tronen, avla Putin presidenteden i Sankt Andrejevskij-salen i Kreml. Blant de 3500 spesielt inviterte til å overvære seremonien, var det kun én tidligere statsleder, tyske Gerhard Schröder, på æresplass sammen med Dmitrij Medvedjev og den russisk-ortodokse kirkens overhode, Kirill.
Etter et par timer ble det klart at Putin igjen peker ut Medvedjev til å bli statsminister, til tross for at han har rekordlav oppslutning. Medvedjev har vært en av presidentens nærmeste medarbeidere siden Putin inntok presidentstolen første gang i 2000. Han var selv president fra 2008 til 2012 og har siden vært statsminister.
Sterk misnøye
Dermed trosser Putin folkemeningen, som viser at et klart flertall misliker Medvedjev som statsminister. Mens Putin støttes av 82 prosent, er det 57 prosent som sier at de ikke støtter Medvedjev som statsminister og leder av Dumaen.
Selv om det er Putin som er sjefen, er det Medvedjev som for mange står som symbolet på korrupsjon og dårlige tider i Russland.
Det er snaut to måneder siden Putin ble valgt med overveldende flertall med 76 prosent av stemmene. Så trygg på seieren at han knapt deltok i valgkampen, ble 65-åringen valgt for seks nye år.
Når Putin nå tar fatt på sin fjerde periode, er det en hel generasjon som ikke kan huske noe annet styre enn hans. Til tross for stagnasjon og økonomisk tilbakegang samt et helsevesen og et utdannelsessystem som befolkningen er sterkt misfornøyd med, er det få tegn til noen omfattende motstand.
Ignorert på tv
Lørdag var det demonstrasjoner i en rekke større byer i Russland, under slagordet «ikke vår tsar», ledet an av opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj.
Men med to–tre tusen fremmøtte i hovedstaden Moskva, som har 15–20 millioner innbyggere, er det et stykke unna å være en folkebevegelse. Fortsatt er det et bare et mindretall russere som har hørt om Navalnyj. En viktig årsak kan være at de myndighetsstyrte tv-kanalene ignorerer ham.
60 prosent mener Russland går i riktig retning, mens 26 prosent mener det går feil vei, ifølge en fersk meningsmåling fra Levada-senteret, som regnes som det mest uavhengige meningsmålingsinstituttet i landet.
Frykter varig stagnasjon
Russere flest ønsker seg en bedring av økonomien for den jevne innbygger og en økning i pensjonene og minstelønningene.
Russerne opplevde en kraftig økonomisk tilbakegang i 2015 og 2016 etter at oljeprisen falt samtidig som Vesten innførte sanksjoner. I fjor var det oppgang de tre første kvartalene, men i fjerde kvartal kom det en ny smell. Mange analytikere frykter nå en varig tilstand av stagnasjon.
Også Putin har advart og sagt at russere nå må løfte mer i flokk. Han har varslet omfattende reformer, med vekt på utdannelse, boligbygging og helsevesen. Lite tyder imidlertid på at russere flest har noen tro på effekten av Putins varslede reformer.
Mest misfornøyde er russerne med presidentens evne til å sørge for en rettferdig fordeling av inntektene. Her svarer 45 prosent av russerne at de synes han har sviktet, ifølge undersøkelsen fra Levada-instituttet.(Vilkår)