– Jeg ringte til presidenten i Den russiske føderasjonen, men svaret var taushet, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i en videotale sent 23. februar.

Den kvelden forsto mange at det som hadde vært fryktet i mange uker, var i ferd med å skje. Få timer senere var det Vladimir Putins tur til å tale. Den russiske presidenten sa at han hadde igangsatt en «militær operasjon» i Ukraina.

I 100 dager har landene kjempet mot hverandre. Både Russland og Ukraina hevder å ha drept mer enn 20.000 fiendtlige soldater, Ukraina mener nærmere 25.000 av deres sivile er drept.

Ny situasjon for Sverige og Finland

De økonomiske kostnadene av krigen har også vært enorme for begge land. Mens store deler av Ukraina ligger i ruiner og millioner har flyktet, er Russland rammet av strenge økonomiske sanksjoner. FNs utviklingsprogram UNDP anslår at dersom krigen fortsetter i et år, vil 90 prosent av Ukrainas befolkning leve under eller like over fattigdomsgrensa.

Krigen er den første gangen en stormakt har invadert et naboland i Europa siden 1945. Med seg har den brakt geopolitiske forandringer. Finland og Sverige, som sto hardt på sin nøytralitet og alliansefrihet gjennom hele den kalde krigen, har søkt om Nato-medlemskap. En rekke europeiske land øker forsvarsbudsjettene sine.

Invasjonen begynte etter flere måneders spenning mellom landene, der Russland hadde plassert over 100.000 soldater langs landenes grense, i Hviterussland og i de ukrainske territoriene Russland har okkupert siden 2014. Russland angrep på flere fronter, men det største angrepet var rettet mot Ukrainas hovedstad Kyiv.

Uventet motstand

Der amerikansk etterretning antok at Kyiv ville falle i løpet av fire døgn , møtte imidlertid russiske styrker kraftig motstand i byens forsteder. Russiske styrker inntok den strategisk viktige Slangeøya i Svartehavet, men ikke før en ukrainsk soldat hadde rukket å rope «Russisk krigsskip, dra til helvete!» over radioen da han ble anmodet om å overgi seg.

Krigens første dager bød på en rekke definerende øyeblikk: til tross for at Ukraina var i en desperat situasjon, lyktes ikke Russland med å innta landets største byer. Først 2. mars lyktes man å innta Kherson i sør. Framstøtene mot Kyiv ble blant annet begrenset av at en lang kolonne med kjøretøy ble stående fast nord i Ukraina.

I løpet av mars tikket meldinger om krigsforbrytelser inn: bombingen av et teater i beleirede Mariupol, der sivile søkte beskyttelse og der ordet «BARN» var blitt skrevet på plenen, vakte avsky i en rekke land.

Flyktningstrøm av personer og selskaper

På få dager etter at krigen begynte innførte EU tre sanksjonspakker, som deriblant stengte EUs luftrom og kastet ut flere russiske banker fra det internasjonale transaksjonssystemet Swift. USA, Japan og en rekke andre land kom med sine egne sanksjoner, og EU og USA begynte også å forsyne Ukraina med våpen og penger.

Vestlige bedrifter trakk seg ut av Russland, med hamburgerkjeden McDonalds som et særlig sterkt symbol. McDonalds var blant de første vestlige kjedene som etablerte seg i landet.

Millioner av ukrainere strømmet til nabolandene for å unnslippe krigen. Også Norge begynte etter kort tid å motta hundrevis av ukrainske flyktninger. Flyktningstrømmen førte i løpet av få dager til at EU og senere Norge innførte midlertidig kollektiv beskyttelse til alle ukrainere.

Tilbaketrekning og stillstand

For å støtte opp om invasjonen måtte Kreml slå brutalt ned på hjemmebane. Demonstrasjoner i storbyene førte til tusenvis av pågripelser. Det ble forbudt for russiske medier å kalle det som skjedde i Ukraina, noe annet enn en «spesiell militæroperasjon.» Russiske tapstall ble også holdt tilbake, og der Ukraina hevdet de hadde drept nærmere 6.000 russiske soldater 2. mars, nøyde Kreml seg med å vedgå at 498 var drept.

I april gikk selve krigen over i en ny fase. Russiske styrker trakk seg ut av det nordlige Ukraina, men styrket seg i øst, særlig i Donbas-regionen. Beleiringen av Mariupol, og særlig det enorme stålverket Azovstal, fikk en sentral plass i mediedekningen av krigen. Samtidig ble det funnet og dokumentert funn av mange titalls drepte sivile i Kyivs forsteder, i det som raskt ble omtalt som Butsja-massakren.

Ved siden av senkingen av det russiske krigsskipet Moskva i april, har krigen de siste to månedene konsentrert seg rundt svært brutale og langvarige slag i den østlige Donbas-regionen. Rapportene fra kampene er blitt erstattet av rapporter fra konsekvensene krigen får for resten av verden.

Matkrise

To av verdens største produsenter av korn er i krig, i en periode der det allerede var høye matpriser i store deler av verden. Fjorårets innhøsting i Ukraina skaffet mat til 400 millioner mennesker, ifølge Sky News. Nå slipper ikke kornet ut av landet fordi Russland har blokkert ukrainske havner – og krever sanksjonslettelser i bytte mot at skip lastet med korn får forlate landet.

– Det er snakk om 1,7 milliarder mennesker som blir påvirket av konsekvensene i det globale markedet som følge av krigen, sier Achim Steiner, som leder UNDP, til NTB.

Han oppfordrer til at man finner en løsning som lar Ukraina eksportere kornet sitt, og mener det vil ha en enorm innvirkning på det internasjonale matmarkedet.

– Men om det skjer i en skala eller så raskt som det er behov for, er noe det er veldig sensitive forhandlinger om akkurat nå.

Ukraina produserer i tillegg store mengder solsikkeolje, mens Russland er en stor produsent av gjødsel. Sanksjoner mot import av energi fra Russland har også kommet på toppen av allerede skyhøye energipriser i Europa og bidratt til den verste inflasjonen på flere tiår.

Usikkert hvem som vinner

Etter 100 dagers krig holder Ukraina fortsatt stand, selv om russerne rykker fram i Donbas-regionen.

Professor Michael Clarke ved den britiske forsvarstenketanken RUSI skriver i The Times at Russlands offensiv begynner å se «mer sammenhengende ut, selv om den fortsatt ikke er strategisk smart eller bærekraftig.» Han mener det fortsatt ikke er klart hvem som vinner krigen.

– Med dagens trender kommer russiske styrker til å være våpenmessig og tallmessig underlegne til høsten, skriver Clarke, men samtidig:

– Putin kan til slutt mobilisere nok styrker til å sikre seg de territoriene han allerede har inntatt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.