Opiodkrisen i USA har gigantiske proporsjoner. Titusenvis av mennesker har blitt avhengige av smertestillende og sterkt vanedannende tabletter, og overdosedødsfallene har skutt i været.

Hele lokalsamfunn i USA er rammet, og de samfunnsmessige kostnadene forbundet med krisen er enorme. Oklahoma er bare én av flere amerikanske delstater som har gått til søksmål mot legemiddelgigantene som har gjort utviklingen mulig.

Dråpe i havet

Mandag ble farmasigiganten Johnson&Johnson dømt til å betale 572 millioner dollar, omkring 5,1 milliarder kroner, for dekke av kostnadene som Oklahoma påføres i kjølvannet av krisen.

Det er imidlertid en dråpe i havet, sett opp mot det delstaten mener er de reelle kostnadene.

Statsadvokaten i Oklahoma påpekte under sine innlegg at allerede i 2009 gikk antall overdose-dødsfall forbi antall trafikkdrepte, og i 2012 ble det utstedt 128 ulike resepter for smertestillende tabletter per 100 mennesker i delstaten, melder Financial Times.

Statsadvokat Mike Hunter krevde at Johnson&Johnson skulle betale 17 milliarder dollar, rundt 153 milliarder kroner, for å dekke kostnadene som delstaten har og vil bli påført.

«Villedende markedsføring»

Dommeren, Thad Balkman, var enig i at farmasigiganten hadde forårsaket en «midlertidig offentlig plage» og satt befolkningens helse og sikkerhet i fare.

Dommer Thad Balkman i domstolen i Norman, Oklahoma, leser opp dommen mot Johnson&Johnson mandag. Blant tilhørerne var flere av opiodkrisens mange etterlatte og pårørende.
Dommer Thad Balkman i domstolen i Norman, Oklahoma, leser opp dommen mot Johnson&Johnson mandag. Blant tilhørerne var flere av opiodkrisens mange etterlatte og pårørende. (Foto: Chris Landsberger/AP/NTB Scanpix)

Han idømte derfor Johnson&Johnson en bot på 572 millioner dollar, som han mente ville dekke kostnadene for å behandle tidligere misbrukere, offentlig utdanning og medisinske tjenester, som eksempelvis behandling av spebarn født av rusavhengige.

– Janssen (J&J-datterselskap, red.anm.) og Johnson & Johnsons villedende markedsføring og markedsføring av opioider skapte en avhengighetskrise, sa dommer Balkman mandag.

Wall Street reagerte på dommen med å sende Johnson&Johnson opp over fire prosent i etterbørshandelen mandag. Aksjen falt imidlertid tilbake, og ligger flatt før børsåpning i morgentimene tirsdag. Også andre amerikanske farmasiselskaper steg på nyheten mandag.

Representanter for Johnson&Johnson uttalte på sin side at dommen ville bli anket.

Flom av saker

Johnson & Johnson er det første farmasiselskapet som har blitt stilt for retten som følge av opioidkrisen i USA, som krevde 70.000 overdosedødsfall bare i 2017.

Før den seks uker lange rettssaken som startet i mai, inngikk Oklahoma et forlik med produsenten av Oxycontin, Purdue Pharma, til en verdi av 270 millioner dollar, og det israelskeide selskapet Teva, som må ut med 85 millioner.

Flere andre produsenter står i fare for tilsvarende bøter, og enkelte, som Insys, har allerede bedt om konkursbeskyttelse.

En rekke saker står for døren i det amerikanske rettsapparatet. Inntil 22 legemiddelskap og distributører er blitt saksøkt av lokale myndigheter og andre statlige etater for over 2000 ulike forhold, som skal for amerikansk domstol i oktober.

Det er ventet at dommen i Oklahoma mandag vil få bransjeaktørene til å søke forlik innen den tid.

Advokater for de lokale myndighetene i sistnevnte saker uttalte mandag at Oklahoma- dommen var «nok en milepæl i det voksende beviset mot opiod-farmasibransjen, som vi påstår startet, drev og samarbeidet for å skape den største offentlige helsekrisen i vår tid», ifølge FT.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.