Xiaomi er blitt verdens fjerde største smarttelefonprodusent. I løpet av sommeren forventes det at det kinesiske selskapet blir børsnotert i Hong Kong med en verdi på rundt 100 milliarder dollar. Det mangler ikke skeptikere til selskapet, forretningsmodellen og verdien.
Blir mangemillionærer
Da Lei Jun etablerte Xiaomi for åtte år siden var planen å bli en av verdens største smarttelefonprodusenter ved å produsere flaggskipsmodeller og akseptere langt lavere marginer enn konkurrentene. Xiaomi fikk snart en kultstatus i kinesiske teknologimiljøer.
Våren 2010 hadde Xiaomi hyrt inn vel 50 ansatte som jobbet dag og natt med å utvikle smarttelefoner, integrere operativsystemet Android og få på plass produksjon og markedsføring. Parallelt ble det jobbet med å hente inn penger fra eksterne investorer.
Ansatte fikk nyss i at grunnleggerne hadde satset egne penger. De ønsker å delta og bli aksjonærer. Dette er vanlig i amerikanske oppstartsselskaper, men i Kina var dette uvanlig i 2010. Lei Jun lot alle ansatte få kjøpe seg inn – fra resepsjonisten til ingeniører.
Li Weixing var den 12. ansatte i selskapet og jobbet med å tilpasse operativsystemet. Han hadde rundt 600.000 kroner i oppstarte midler.
– Det var ikke nok til å kjøpe et hus så han spurte om han kunne få investere i Xiaomi i stedet, sa Lei Jun til Bloomberg i et intervju.
Bekymret for interessen
Ifølge Bloomberg fikk 56 ansatte kjøpe aksjer for rundt 11 millioner dollar (90 millioner kroner). Hvis Xiaomi oppnår en verdi på 100 milliarder dollar vil disse aksjene være verdt tre milliarder dollar (24 milliarder kroner).
Fordelt på 56 ansatte er dette over 400 millioner kroner på hver i gjennomsnitt.
Det var ikke bare eksperter som fikk tilbud om å kjøpe aksjer. En resepsjonist satset medgiften fra det nylig inngåtte ekteskapet på selskapet hun nettopp hadde startet å jobbe for. Investeringen kan vise seg å bli verdt over 50 millioner kroner.
Grunnlegger Lei måtte sette en begrensning på hvor mye ansatte kunne investere. Enkelte ønsket å låne fra venner og familie for å satse alt på selskapet.
– Interessen var overveldende, men vi måtte sette et tak på det da vi var bekymret. Hvis alle satset store beløp ville det ikke være bra hvis selskapet ikke lykkes, sa Lei til Bloomberg.
Det var ikke mangel på kapital som gjorde at Lei lot ansatte bli med som aksjonærer.
– Lei Jun er grunnleggeren og hadde penger. Hvorfor delte han med alle? Han hadde en visjon og en sterk tro på at folk er villige til å ta en stor risiko, sier grunnlegger Richard Liu hos investeringsselskapet Morningside, som var blant de første større institusjonelle investorene, til nyhetsbyrået.
Milliardær fra Facebook-graffiti
I Silicon Valley er det ikke uvanlig at ansatte får kjøpe aksjer og blir tildelt aksjeopsjoner. Massøren Bobbie Brown fikk aksjeopsjoner som en del av kompensasjonen. Ved børsnoteringen ble hun mangemillionær i dollar.
Da graffitiartisten David Choe skulle utsmykke Facebook-lokalene i 2005 fikk han valget mellom 60.000 dollar eller aksjer. Han valgte aksjer – til tross for risikoen.
– Facebook var en vits på den tiden, sa Choe i et intervju med Howard Stern i 2015.
Da Facebook ble børsnotert i 2012 var aksjene til Choe verdt 200 millioner dollar (1,6 milliarder kroner). Aksjekursen er siden firedoblet.(Vilkår)
