Igår morges innkalte Statsministerens kontor pressen på kort varsel og med pirrende hemmelighetskremmeri til «presentasjon av sak som er viktig for industrien». Staten vil gi industrien en halv milliard kroner i året. Det er kompensasjon for at klimapolitikken gjør strøm dyrere .

– Norge er en kraftig tilhenger av EUs kvotesystem. Men det er en utilsiktet virkning at ren vannkraft ilegges CO2-avgift, sa statsminister Jens Stoltenberg.

Få er så glødende begeistret for utslippskvoter som Stoltenberg. Men når han kaller dyrere strøm «en utilsiktet virkning» av kvotesystemet, er det som om han sviker en nær venn.

Selvfølgelig er det ikke en utilsiktet virkning av EUs kvotesystem at kraften blir dyrere. Det er noe av meningen. Kullkraft og gasskraft får høyere kostnader fordi de må ha utslippskvoter for CO2. Dermed skrur kull- og gasskraftprodusentene opp prisen for å dekke klimakostnaden.

Det får konsekvenser også for norsk vannkraft, selv om vannkraftprodusentene ikke har noen CO2-kostnad. Det norske kraftmarkedet er koblet til Europa. Det bidrar til kraftflyt og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Det påvirker også norske priser.

CO2-kvotene bidrar til å gjøre vannkraft mer verd. De gjør fornybar energi mer lønnsom og styrker gasskraft i konkurransen med kullkraft. Det er ikke utilsiktet. Det bidrar til å vri kraftproduksjon i retning lavere utslipp. Hvis dyrere strøm er en «utilsiktet virkning» av CO2-kvotene, må det ha vært utilsiktet at kvotene skulle virke.

Hvis dyrere strøm er en «utilsiktet virkning» av CO 2-kvoter, må det ha vært utilsiktet at kvotene skulle virke

Det kan heller ikke kalles «utilsiktet» at det blir mer lønnsomt for norsk industri og norske forbrukere å spare på strømmen. Energieffektivisering er et av de viktigste klimatiltakene, ifølge Det internasjonale energibyrået. Det gjelder også i norsk sammenheng selv om vannkraften er utslippsfri. Høyere kraftpris i Norge kan bremse forbruket og øke eksporten av ren energi til Europa.

Stoltenbergs forkl#229 om at det handler om «en utilsiktet virkning» for klimavennlig norsk vannkraft er rent sludder med tanke på EUs begrunnelse for å tillate CO2-kompensasjon til industrien. EU tillater Norge og de andre landene å kompensere industrien for økt strømpris enten strømmen er grønn eller skitten.

Strømmen kan godt komme fra det mest møkkete polske brunkull. Bestemmelsen handler nemlig ikke om å støtte vannkraft, men om å unngå at klimatiltak i Europa får industrien til å rømme til Kina eller andre land med slapp klimapolitikk, såkalt karbonlekkasje.

Industri og fagbevegelse skremmer så godt de kan med faren for lekkasje. Faren er der, men overdrives. Hvor overdrevet den er, er norsk oljevirksomhet et eksempel på. Norge er pålagt av EU å gi olje- og gassvirksomheten gratis CO2-kvoter fra neste år fordi EU mener oljeselskapene ellers vil pakke sammen og heller utvinne olje og gass et annet sted. Men norsk CO2-avgift fra 1991 har ikke skremt oljeselskapene vekk fra norsk sokkel.

Norsk industri jublet igår. Alle som får penger, blir selvfølgelig glade. Men noen EU-land vil ikke ha råd til å gjøre som Norge. Slik får norske bedrifter en fordel Spania, Portugal, Italia og Hellas neppe kan gi sin industri. Solidarisk kan det i alle fall ikke kalles.

I klimaforliket ble det enighet om et nytt klimafond. Det skal betale industrien anslagsvis én milliard per år for at den skal omstille seg og bli mer klimavennlig. Nå skal industrien også få en halv milliard per år i kompensasjon slik at den slipper å omstille seg.

Stoltenberg vil ha en pris på CO2-utslipp for at «forurenser skal betale». I stedet ender det nok en gang med at forurenser skal betales.

Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter

Les også: Vil gi industrien én halv milliard i året
På innsiden 23. mai: Klimakompensasjon (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.