Bekymringen for eurokrisen har økt den siste tiden, og under vårmøtet til Det internasjonale pengefondet (IMF) håper stormaktene å enes om nye mottiltak for å unngå at problemene sprer seg til resten av verden.

– Vi opplever en forsiktig økonomisk bedring som blåser i vårvinden. Men vi ser også noen svært mørke skyer i horisonten, sa IMF-sjefen Christine Lagarde i forkant av møtet i Washington som begynner fredag.

Hun håper å skaffe til veie minst 400 milliarder dollar i ekstra midler som kan lånes ut til land som smittes av eurokrisen. Europeiske land og Japan har lovet å bidra med mesteparten, men fortsatt mangler 80 milliarder.

Større slagkraft
USA nekter å låne ut mer penger til IMF, og Lagarde har derfor vendt seg til de såkalte BRICS-landene Kina, India, Brasil, Sør-Afrika og Russland.

– Vi forventer at slagkraften vår vil øke betydelig som et resultat av dette møtet, understreker Lagarde.

Men BRICS-landene er skeptiske til å bidra med mer penger som kan ende opp i Europa hvor tre land har fått krisehjelp allerede.

Brasils finansminister Guido Mantega gjorde det torsdag klart at de store vekstøkonomiene krever motytelser for å punge ut flere titalls milliarder i nye krisemidler. De vil se fortgang i reformene som skal gi utviklingslandene større tyngde i beslutningsprosessene i IMF.

Norge fikk takkebrev
Norge har allerede lovet å bidra med om lag 53 milliarder kroner, tilsvarende 9 milliarder dollar, til IMFs siste forsøk på å bygge en økonomisk brannmur rundt den kriserammede eurosonen.

Tidligere denne uken sendte Lagarde et takkebrev til de skandinaviske landene, som alle har tilbudt seg å låne mer penger til fondet.

– En bred internasjonal enighet om å styrke IMFs utlånskapasitet er innen rekkevidde. Jeg håper dette kan komme på plass i løpet av få dager, sa finansminister Sigbjørn Johnsen i et intervju med NTB før han satte kursen mot Washington hvor han skal delta på vårmøtet til IMF og Verdensbanken.

Han la til at det er naturlig at Norge stiller opp med mer penger for å unngå at krisen sprer seg.

– Vi har sterk interesse av internasjonal økonomisk og finansiell stabilitet, samt betydelige internasjonale reserver, påpekte Johnsen.

Også den japanske finansministeren Jun Azumi har inntrykk av at arbeidet med å skaffe til veie nye krisemidler går godt. Fredag sa Azumi at IMF høyst sannsynlig vil nå målet om 400 milliarder dollar.

Frykter spansk krise
Det er særlig situasjonen i Spania som i det siste har økt frykten for at gjeldskrisen i eurosonen kan blusse opp igjen. Skepsisen til de spanske sparetiltakene er blitt større i de internasjonale finansmarkedene, noe som har gjort det dyrere for landet å ta opp nye lån.

En gjeldsauksjon torsdag gikk noe bedre enn ventet, men renten på lån med ti års løpetid steg til 5,7 prosent.

Dersom både Spania og Italia skulle få større problemer, kan det bli nødvendig med enorme beløp for å unngå at krisen blir akutt. Økonomer frykter at EU og IMF ikke vil ha nok penger til å redde begge landene, selv med de nye bidragene til pengefondet.

Jacob Funk Kirkegaard fra Peterson Institute for International Economics i Washington mener likevel det er svært lite sannsynlig at Spania vil måtte be om gjeldslette. Blir situasjonen alvorlig nok, vil Den europeiske sentralbanken (ECB) stille opp, tror han.

– Det er rett og slett utenkelig at Spania vil få lov til å misligholde gjeld. Til slutt ville landet blitt reddet av ECB, sier Kirkegaard. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.