Det er mulig å blåse av noen millioner på en superbil, dyre viner og fine middager - og skal man ut på romferd går takstameteret også relativt raskt. Men hva er det dyreste du kan gjøre her i verden?
Sjansene er gode for at verdens mobilselskaper er på vei mot å sette en ny absurd rekord, på en ikke helt frivillig måte. Det er ganske utrolig, men å surfe mobilt i utlandet kan om kort tid bli verdens dyreste aktivitet – dyrere enn å styrtdrikke verdens dyreste viner eller å reise til verdensrommet.
Nye absurde rekorder
Dagensit.no regnet for et par år siden ut at det var teoretisk mulig å bruke over 4 millioner kroner i døgnet på surfing utenfor Europa. Siden har det bare blitt verre.
Med teknologien som nå innføres kan regningen komme opp i 6.000 kroner – per sekund, eller en halv milliard kroner i døgnet – hvis du klarer å finne på så mye å laste ned.
- Det kan ikke skje – vi kan ikke tillate at det skjer, sier kommunikasjons-direktør i Netcom Øyvind Vederhus, som nok snakker for hele den norske bransjen. Men regnestykket er enkelt nok - hvis de nye tjenestene åpnes for utlendinger uten prisendringer, vil mobilt bredbånd kunne blakke deg på rekordtid - selv om dette faktisk er ille for Netcom og de andre norske mobilaktørene.
Raner hverandres kunder
Så hvordan kunne denne utviklingen skje? De absurde prisene oppstår i kryssningen mellom to fenomener – ekstrem teknologisk utvikling og en grådighet som hindrer nødvendige prisoppdateringer. Man betaler for mengde man laster ned - og farten har økt ekstremt.
Med Netcoms lanseringe av 4G har makshastigheten på mobilt bredbånd økt med utrolige 10.000 ganger i Norge på rundt ti år. Denne teknologien er også på vei til andre land, og i Japan varsler NTT DoCoMo en hastighet på 250 Mb/s, som er 2,5 ganger raskere enn Netcom.
I Norge er det likevel knapt mulig å blakke seg på mobilt bredbånd, for de siste årene har snittprisen per megabyte falt utrolige 99,8 prosent, mye takket være fastprisabonnementer. Andre land har opplevd samme prisfall internt, men krysser man en landegrensen har prisene stått omtrent bom stille. Dermed er snittprisen i Norge 12,5 øre per megabyte, og med Netcoms 4G kan man komme under 2,5 øre per megabyte ved aktiv bruk. Men tar man med det samme bredbåndet utenfor Europa er prisene normalt mellom 100 og 200 kroner per megabyte.
Les også:
Prisen har falt 99,8 prosent
10.000 ganger raskere på ti år
JapanskeNTT DoCoMo er blant de verste eksemplene fordi de er i ferd med å lansere et virkelig superraskt nett. Andre priser er like hårreisende og mesteparten av pengene går til den lokale operatøren i landet du besøker. Bransjen som helhet har så langt vært mer interessert i å rane hverandres kunder enn å skape et fornuftig marked. Dermed kan regningen fort bli astronomisk hvis pc-en din laster ned noe stort – for eksempel oppdateringer til Windows.
Kan kutte forbindelsen
Foreløpig er dette vel og merke bare en teoretisk mulighet, for ingen norske operatører har åpnet for roaming på 4G, verken i Japan eller andre markeder. Tjenesten er rett og slett for fersk. Men 4G er bransjens nye store satsingsområde, og dette er en problemstilling som må tas på alvor, medgir Vederhus. Netcom og Telia var først ute i verden med 4G-nett før jul, men andre operatører kommer fort etter.
- En mulighet kan være å kutte forbindelsen når regningen blir for høy, sier Vederhus.
Dette er en løsning som nå innføres for mobilt internett i Europa. Heretter skal du få en sms-varsling når surferegningen passerer 50 euro – hvis du oppholder deg i et EU-land. Dette kan bli svært nyttig, for selv med vanlig turbo-3g kan surferegningen i ulandet fort komme opp i titusener.Denne løsningen er imidlertid ikke så lett å utvide, ettersom regningen fra utlandet i dag ofte når den norske operatørene etter at kunden er vel hjemme igjen.
I Europa er dette mulig bare på grunn av pålegg fra EU, og Netcom sier seg svært fornøyd med denne ordningen. Hittil har de nemlig måttet advare folk mot å bruke slike tjenester i utlandet – og det er jo litt spesielt å måtte advare kundene mot egne tjenester.
- Vi har i noen tilfeller måttet ettergi deler av regningen fordi belastningen har vært for stor, uten at man kan regne med at operatøren vil fungere som sikkerhetsnett. Det er ingenting positivt med slike hendelser, sier Vederhus.