"Verdens første datakrig: 26. april 2007 - 18. mai 2007. Massive angrep på Estlands elektroniske infrastruktur. Trolig koordinert fra Russland."

Slik kan det kanskje stå omtalt i fremtidens leksikon, når man i historiens lys skal se tilbake på det som skjedde i Estland fra slutten av april til dagen etter Norges nasjonaldag.

Mange mener at det vesle baltiske landet Estland nylig har blitt gjenstand for en historisk hendelse. Over en periode på tre uker har landets sentrale infrastruktur på internett blitt angrepet systematisk.

Protest
Det begynte med at Estlands myndigheter besluttet å flytte et sovjetisk krigsmonument, en bronsestatue. Som ventet vakte flyttingen voldsomme reaksjoner hos russiske myndigheter og den russiske minoriteten som bor i Estland.

Men gateopptøyene som fulgte var ikke det som satte landet Estland på den vanskeligste prøven. Enorme datamengder skulle lamme landets sentrale internettsider, epostsystemer og til og med banker.

Datastrømmen er satt i system av russiske myndigheter, mener mange. I alle fall av noen med mye penger - med tilhold i Russland.

Som å få blokkert havnene
Estlands myndigheter sier de var forberedt. Men trolig ikke helt og fullt, skriver New York Times i en større artikkel som beskriver det nye maktmiddelet som kan settes inn mot hele nasjoner.

- Det utviklet seg til et spørsmål om vår nasjonale sikkerhet. Det kan sammenlignes med at noen blokkerer alle havnene dine, uttalte Estlands forsvarsminister Jaak Aaviksoo, i et intervju.

De elektroniske angrepene lammet først internettsidene til både landets president og statsminister, mens nettsidene til de store avisene gikk i stå.

- Et vannskille
I et nytt voldsomt angrep på "Den Pobedy", Sovjetunionens frigjøringsdag 9. mai, ble landets største bank, Hansabank, tvunget til å stenge sin egen nettbank. Folk som jobbet for Estlands myndigheter i utlandet mistet epostforbindelsen sin i fire dager.

- Dette kan vise seg å bli et vannskille i oppmerksomheten rundt sårbarheten til det moderne samfunnet, sier Linton Wells II, ved Pentagon til New York Times.

Slik skjedde det
Angrepene skjedde ved at datamaskiner fra hele verden i løpet av kort tid sendte store datamengder til bestemte adresser. På et tidspunkt ville mottakernes systemer nå kapasiteten sin og bryte sammen. En metode som blir brukt er at såkalte bots implementeres i maskiner rundt om i hele verden, som, uten eierens viten, brukes som roboter for å sende ut datamengder fra denne maskinen.

De som står bak angrepene på Estland må imidlertid ha hatt store ressurser. De har nemlig også benyttet seg av muligheten til å leie seg inn på såkalte botnets - tusenvis av andre maskiner - noe som skapte en topp i angrepene rundt 9. mai. Da leieperioden utløp 10. mai, falt intensiteten i angrepene dramatisk.

De ti største angrepene på Estland i denne perioden sendte ut datamengder som tilsvarer nedlasting av hele operativsystemet til Windows XP hvert sjette sekund i 10 timer.

Hvor sårbare mener du vi er? Diskutér saken her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.