Seks år etter at Lehman Brothers gikk overende har de største børsene i verden forlengst tatt igjen det tapte - og fortsatt ferden mot nye toppnoteringer.
Den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500 er nå nærmere 30 prosent høyere enn den var ved forrige toppnotering før finanskrisen.
Dyrt marked
Ifølge Jens-Morten Wembstad i det Agasti-eide investeringsselskapet Obligo Investment Management er det kun ved noen få tidligere anledninger at markedet har vært så dyrt som nå, dersom man ser på forholdet mellom pris og inntjening i selskapene.
- Er markedet dyrt? Ja, det er dyrt, konkluderte Wembstad på en Agasti-konferanse i Oslo mandag - på dagen seks år etter at Lehman-kollapsen innledet finanskrisen.
- Men det er en grunn til at markedet er priset slik det er. Grunnen er inflasjon. Det er nesten ikke inflasjon i verden. Mange steder er det faktisk det motsatte: Deflasjon. Spørsmålet er hvor skal vi putte pengene når renten er så lav? Vi får ikke avkastning om vi går inn obligasjonsmarkedet. Da er det lett at vi går inn i aksjemarkedet.
Frykter bobler
Analytikeren peker på at lave renter og lav inflasjon presser prisene i aksjemarkedet oppover. Nå frykter han at nettopp lav inflasjon kan være med på å skape en boble i flere markeder.
- Det er to forhold som vi tror kan skape en ny boble på et eller annet tidspunkt i fremtiden, sier Wembstad:
- Inflasjon
- Deflasjon
- Verdensøkonomien balanserer i dag på en nokså skarp knivsegg. Den er veldig skjør og det er små feilgrep som kan tippe økonomien mot inflasjon eller deflasjon.
Begge deler kan være like ødeleggende. Høy inflasjon vil fort bli møtt med høyere renter. Sentralbankene må forsøke å dempe den høye prisveksten.
Ødeleggende prisfall
For tiden er imidlertid mange av de største sentralbankene i verden opptatt av det motsatte, nemlig å forhindre at prisene faller.
- Deflasjon vil påvirke den økonomiske veksten negativt. Det kan bli stillstand i økonomien, inntjeningen i selskapene vil falle og evnen til å betjene rentene vil falle, sier Wembstad.
Resultatet av stillstanden vil at mange bedrifter og nasjoner vil få problemer.
- Og man vil ganske sikkert få betydelig fall i aksjemarkedet, høyrenteobligasjoner og i eiendomsmarkedet, sier Wembstad.
Kan komme fort
I en verden der mange sentralbanker først og fremst kjemper mot faren for fallende priser, er ikke nødvendigvis høy inflasjon den største bekymringen. Men det er kanskje akkurat i slike situasjoner konsekvensene kan bli størst.
- Det verste er om den kommer tilfeldig på markedet. Den kan komme mye raskere enn vi tror, sier Wembstad.
Han mener det er flere forhold som kan få prisene til å skyte i verdet:
- Oljeprisen stiger kraftig på grunn av geopolitiske forhold som strammer seg til
- Arbeidsmarkedet kan bli strammere, noe som er i ferd med å skje i USA
- Varepriser i fremvoksende økonomier, som typisk er råvareprodusenter, kan stige slik at importprisene i vestlige land øker
- Dette kan raskt skape inflasjon. Kommer inflasjonen opp vil vi kunne få mye raskere renteoppgang enn det som ligger i kortene i dag. Det vil kunne senke etterspørselen, fordi mer av kapitalen må gå til å betjene rentekostnader. Vi vil ganske sikkert få et betydelig fall i aksjemarkedet og eiendomsmarkedet vil også falle tilbake, sier Wembstad.
Les også:
Tesla kan få førsterett når kulda setter inn
Betaler flyvertinner 640.000 for å slutte
- Ja, det blir nesten helt sikkert en finanskrise til
Rømmer fra høye Oslo-priser (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.