Bolivias president Evo Morales kan ha satt rekord i tidlig brudd på nyttårsforsett ved dette årsskiftet. Morales brøt forsettet allerede før 2010 var blitt 2011.
- Jeg har lyttet, sa han i en tale til folket rett før midnatt på nyttårsaften.
Han hadde lyttet til protester mot kutt i subsidier av bensin og diesel. Subsidiene ble fjernet i julehelgen. Det fikk bensinprisen til å øke med 70 prosent og dieselprisen til å øke med 80 prosent. Subsidiekuttet utløste massive protester og transportstreik. Folk kastet stein på offentlige bygninger. Også bakere gikk til streik, og hærens romslige ovner ble mobilisert for å bake brød til folket.
Se video av Morales' brudd på nyttårsforsettet:
Morales vet hva masseprotester kan bety. Han har selv stått i spissen for protester mot to presidenter i landet. Nå fikk han sine egne imot seg. Presset ble for stort.
Å trappe ned subsidier av energi er for politikere omtrent like vanskelig som det er for nikotinavhengige å stumpe røyken. Mange klarer det ikke.
Morales klarer ikke å kutte subsidiene selv om han vet at landet ikke har godt av dem. De koster for mye - ifølge regjeringen 380 millioner dollar per år. De høye subsidiene bidrar til omfattende smugling av drivstoff til nabolandene Peru, Argentina, Brasil og Chile.
Morales forsøkte å dempe smerten ved dyrere drivstoff. Han ville øke lønningene i offentlig sektor og øke minstelønnen med 20 prosent. Han lovet å fryse prisene på vann, telefon og elektrisitet. Og han lokket med nye subsidier til bøndene. Men det var ikke nok.
Flere fattige land sliter med det samme. De bruker enorme summer på energisubsidier. Penger som kunne vært brukt på helse og utdannelse, brukes i stedet til å gi folk billig bensin, diesel, propan eller parafin.
Indonesia bruker en femtedel av sitt statsbudsjett på slike subsidier. Regjeringen har ønsket å trappe ned subsidiene, men har slitt med motstand fra opposisjonen. I 2008 førte planer om kutt i subsidiene til omfattende opptøyer. Rett før jul ble det enighet i det indonesiske parlamentet om forsiktige kutt. Nå skal subsidiene kuttes for bensin til privatbiler, men beholdes for kollektivtransport og motorsykler. Og for at befolkningen skal forberedes, er kuttene utsatt i opptil seks måneder.
Heller ikke i udemokratiske land er det lett å gjøre drivstoff dyrere. I 2007 ble det satt fyr på bensinstasjoner i Iran da regimet innførte rasjonering av subsidiert drivstoff. Men også Iran må ha et budsjett som henger sammen. Så rett før jul gjennomførte regimet derfor en lenge utsatt og enda mer radikal omlegging. Subsidiene ble kuttet både på drivstoff og brød. Bensinprisen er firedoblet, og strømprisen er tredoblet.
Opprørspoliti ble plassert ut på sentrale plasser og store bensinstasjoner, men protestene var begrenset. En forkl#229 kan være at folk fortsatt er skremt av regimets brutalitet i forbindelse med protestene mot presidentvalget for halvannet år siden.
Se mer om Irans subsidiekutt:
Det internasjonale energibyrået (IEA) har anslått at det i 2009 ble brukt 312 milliarder dollar på subsidier til fossil energi i verden, mesteparten i fattige land. For klimaet er det av stor betydning at subsidiene kuttes. Ifølge IEA vil fjerning av subsidiene gi et utslippskutt på seks prosent i 2020.
Fattige land kutter ikke energisubsidiene av hensyn til klimaet. De kutter subsidiene fordi de ikke har råd til å opprettholde dem. Men folk flest i fattige land liker dyrere bensin like dårlig som folk flest i Norge, så den politiske kostnaden er høy. For Morales var den for høy.
Morales mener fortsatt det var riktig å fjerne subsidiene, men at tidspunktet var feil. Han får stumpe subsidiene et annet år.
Les også:
Voldsomme protester mot økte bensinpriser
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.