Ifølge Verdipapirfondenes forening (VFF) har norske aksjesparere i økende grad satt pengene sine i indeksfond – aksjefond som følger markedet – de siste årene.
I 2016 nådde andelen forvaltningskapital i norske indeksfond det høyeste nivået noensinne, både for personkunder og institusjonskunder. Til sammen var i overkant av 20 prosent plassert i indeksfond dette året.
«Vanskelig» å plukke vinnere
Fondsforvalteren KLP var det fondet som hadde nest størst nettotegning til sine fond i 2016, kun slått av DNB. Andelen midler plassert i indeksfond blant KLPs kunder har økt de siste årene. Ifølge KLP var omtrent én prosent av den samlede aksjesparingen for personkunder i Norge i indeksfond i 2011, mens denne andelen har økt til i overkant av seks prosent i dag. Endringen er kommet ved at sparerne har gått ut av aktive fond og at nye penger har funnet veien til indeksfond.
– Det er naturlig å ha større andel i indeks, for å unngå risikoen med å velge feil forvalter, sier administrerende direktør Håvard Gulbrandsen i KLP Kapitalforvaltning til DN.
Han mener det er fortsatt for lav indeksandel blant fondsforvaltningen i Norge, og at størstedelen av aksjene ideelt sett bør være i indeksfond.
– Norske aksjefond har gjort det bra de siste ti årene, men det er ikke lett å plukke vinneren, sier han.
Gulbrandsen viser til en gjennomgang KLP har gjort over norske fond de siste årene, som viser at om man setter pengene sine i det fondet som har gjort det best det siste året, eller de tre siste årene, vil man ikke oppnå bedre avkastning enn om man setter pengene sine i indeksfond.
Finner vinnere
Porteføljeforvalter og partner i Arctic Fund Management Sindre Sørbye er enig i at mange aktivt forvaltede fond har levert dårlig avkastning de siste årene, men er uenig i konklusjonene om at indeksfond er det beste for norske sparere og at det er umulig å peke ut de beste aktive forvalterne.
– Flere av premissene disse konklusjonene stammer fra er utdaterte, mener han.
Sørbye er forvalter i fondet Arctic Nordic, som har en aktiv-andel på 76 prosent. Fondet har hatt en avkastning på 140 prosent siden oppstarten i 2012, 30 prosent foran fondets indeks i samme periode.
Sørbye peker på flere fellestrekk hos de beste aktive forvalterne, og viser til flere akademiske studer som påviser likhetstrekk mellom aktive fond som viser god avkastning; blant annet store avvik fra indekssammensetningen, en langsiktig investeringshorisont og forholdsvis få posisjoner.
Aktive fond «skinte»
En analyse gjennomført av Morningstar viser at de ti beste norske aksjefondene hadde en gjennomsnittlig meravkastning på 21,3 prosent, gjennomsnittlig avkastning på 31,8 prosent, med en gjennomsnittlig aktiv andel på 71,2 prosent. De ti dårligste fondene, derimot, hadde en gjennomsnittlig meravkastning på 1,1 prosent i 2016, med en gjennomsnittlig aktivandel på 32,5 prosent.
– Vi ser at fondene med høyest aktiv andel virkelig skinte i 2016, skriver Morningstars analytiker Thomas Furuseth i analysen.
Sørbye er ikke bekymret for at stadig flere investerer i indeksfond, og tror den eneste løsningen for å unngå å miste kunder til indeksfond er å levere god avkastning.
– For bransjen som helhet er det utvilsomt en utfordring, men så lenge man klarer å levere kan man snu det på hodet, sier han.
Ledende i Europa
– Både passivt og aktivt forvaltede fond har sin naturlige plass i fondsmarkedet, sier administrerende direktør Bernt Zakariassen i VFF.
Tallene fra VFF viser at Norge er blant landene i Europa med høyest andel midler i indeksfond, etter flere år med det Zakariassen kaller en «markert økning». I USA er andelen langt større, på 22 prosent ved utgangen av 2015.
– Indeksfond er utmerkede produkter for den som er fornøyd med å oppnå markedsavkastningen. For å kunne ha håp om å oppnå avkastning utover dette, vil man måtte investere i aktiv forvaltede fond, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
