Burigoalini, Bangladesh: Der det før var rismarker, drives det nå rekeoppdrett. Det er vann overalt - bare ikke drikkevann.
Abdul Majed rusler bortover en smal sti med et garn slengt over skulderen. Stien er bygget opp slik at den ligger over vannflaten. På begge sider er det vann. Salt vann. Majed går uti sin dam. Den er rundt 20 meter bred og 100 meter lang. Fiskeren setter ut garnet. Om et par timer vil han komme tilbake for å trekke det. Håpet er at det er fullt med reker.
Abdul Majed driver rekeoppdrett. Rundt ham er det brune, opphøyde stier og grumsete vann så langt øyet kan se. Det pleide ikke å være slik. For 20 år siden var det flate landskapet farget grønt av rismarker. Men så begynte monsunen å sende stadig høyere bølger inn i paddeflate Bangladesh. Saltet ble med inn i jordbruksområdene. Det ga dårligere dyrkingsforhold for risen. Men det var blitt ideelle forhold for saltvannselskende reker. Majed og hans naboer startet å fiske.
- Klimaet endrer seg raskt, sier Majed.
Abdul Majed bor i den sørvestlige provinsen Khulna, og landsbyen hans ligger ti timers kjøring fra Bangladesh' hovedstad Dhaka. Stiger havnivået er Bangladesh blant landene som får svi først og mest. Og det er dette området i sørvest, like nord for naturreservatet Sunderban ved kysten, som først vil settes under vann. Havet har allerede forverret levekårene her betraktelig de siste 20 årene. Vannet står nå rett som det er flere fot høyere enn det pleide under monsunen. Det er ikke vannstanden som er hovedproblemet nå. Det er saltet.
- Her kaller de fastboende saltet for diesel.
Mohon Kamar Mondal, lederen for den lokale avdelingen for miljøutvikling og jordbruksforskning, Ledars, sitter på kontoret og gjør rede for problemene det hersens saltet skaper. Det kalles diesel fordi det sprer seg like raskt som en skvett diesel gjør om man skulle komme til å helle litt ut på et jorde. Saltet fra havet sprer seg raskt innover i Bangladesh. Grønnsakene man pleide å dyrke vil ikke lenger gro. Trærne som fungerer som en buffer mot havets nådeløse krefter rotner på rot. Elvene eroderer raskere og mer av Bangladesh' knappe landjord flyter til havs.
- Det største problemet er likevel mangelen på drikkevann, sier Mondal.
Det er vann uansett hvor man snur seg, men ikke noe drikkevann. Filtre for å bruke regnvann er satt opp. Grunnvannet er forlengst blitt salt.
«I et sort hull»
Fastboendes svar har vært å gå fra risdyrking til rekeoppdrett. Ikke bare krever rekene saltvann, de er også mer lukrative enn risen. Men den raske rekespredningen har akselerert saltets inntog. Starter en bonde opp med reker, så vil saltet spre seg raskt til naboenes rismarker. Det er en ond sirkel og den skaper ondt blod. Rett som det er har det blitt fysisk mellom fortvilte bønder og rekeoppdrettere.
- Slagsmål og endog drap har skjedd, sier Mohon Kamar Mondal.
- Det er å snu dette på hodet om man sier at rekene er problemet. Det er den globale oppvarmingen som er problemet, sier G.S. Abdus Sabur.
Han balanserer bortover på en opphøyd sti mellom vannmassene. Han er rekefisker selv og han ser mørkt på fremtiden.
- Smelter verdens isbreer og noe av isen ved polene, ja da.
Sabur drar på det. Han vet at det er han og hans naboer som først vil bli våte på bena.
- Vi kommer til å drukne.
Sabur frykter for mer sykdom, for flere feil- og underernærte. Idet han snakker strømmer lokale til for å høre en av landsbyens lærde legge ut om en dyster fremtidsvisjon. Om at stadig flere innbyggere i landet vil ha stadig mindre jord å leve på.
Det er allerede en realitet flere steder. Ikke minst i rettsapparatet. Eiendomskrangler ligger nå til grunn for hele 77 prosent av alle søksmål i Bangladesh. Mange av feidene skyldes at elvene tar med seg eiendommer til havs. Øya Bhola er blitt halvert ved at vannet har presset seg innenfor dikene.
Hvis noe land fungerer som et laboratorium for fremtidig krisehåndtering i en varmere verden, så er Bangladesh stedet. Det er Sabur smertelig klar over.
Mens saltvannet fosser inn fra sør frykter han at ferskvannet uteblir fra nord.
- India har bygget dammer i 56 av elvene som renner inn i Bangladesh, sier Sabur.
- Jeg tror vi vil være i et sort hull om ti til 20 år, legger han til.
Hans brors seks år gamle datter kommer bort til ham.
Tårene presser på hos Sabur. Han ser utover det brune vannet.
- Vi trenger mange flere flyktningmottak. Vær så snill, spre vår historie.
Verdens raskest voksende by
Antall mennesker som flykter fra områdene her i de sørvestre delene i Bangladesh har økt merkbart de siste årene. Mange forsøker å komme seg over grensen til India. India er allerede i gang med å sette opp en mur mot det paddeflate landet i øst. Mange trekker nordover til Dhaka i stedet for å forsøke å krysse grensen. Det har gjort Dhaka til en av verdens raskest voksende byer, kanskje den som vokser aller raskest.
- Den ultimate virkningen av dette er selvsagt at store mengder mennesker må flytte, sier Mozaharul Alam.
Alam er forsker ved den ledende klimaforskningsinstitusjonen i Bangladesh, Bangladesh Centre for Advanced Studies - BCAS. Han er på vei til et møte i Bangkok for å diskutere klima i regi av organisasjonen for verdens minst utviklede land.
- Hvis havet stiger med 45 centimeter vil ti prosent av Bangladesh stå under vann. Stiger havet én meter vil 20 prosent av landet stå under vann, sier Alam. Slikt vil skape mange flyktninger.
- Enkelte tror det bare er å bygge store diker langs kysten. Men det går ikke. Det er så enorme mengder vann som regner ned over Bangladesh under Monsunen og som flyter ned elvene her at omfattende diker ville fungere som en demning for vannet som kommer fra oven, sier han.
Nå jobbes det med å finne frem til og spre den type avlinger som tåler høyt saltinnhold. Problemene som man i dag strir med i Burigoalini vil mange flere av landets rundt 150 millioner innbyggere stri med i en varmere verden.
- Dataene forteller oss at havnivået når det er høyvann har steget mellom fire og syv millimeter i året de siste 17 årene, sier forskeren.
Han rusler ned langs elven nedenfor kontoret i hovedstaden og trekker opp et skjevt flir.
- Jeg diskuterte det med noen kolleger her en dag - halvveis på fleip, riktignok. Men FN må redefinere hva som er et selvstendig land. Nå kreves det at man må ha et landområde. Men hvis Maldivene forsvinner i havet - opphører det da å eksistere som selvstendig stat?
God økonomi, mørk fremtid
Foreløpig har de som har hatt råd til å gå over til rekeoppdrett sør i Burigoalini kunnet se at inntekten nærmest har doblet seg siden de bare dyrket ris. Abdul Majed klarer nå å levere mellom 12 og 15 kasser reker hver 14. dag. Med et såpass bra fiske har han foreløpig klart å betale utdannelsen til to av sine sønner. Han vasser gjennom sin salte jordlapp på vei hjem etter å ha satt ut garnet for dagen.
- Dette har vært bra for min økonomi, men det er klart at en tenker etter, sier Majed.
Han har merket at det har blitt varmere sommerstid de siste tiårene. Verre er det at elven, ved hjelp av saltvannet, spiser seg stadig nærmere familiens bolig.
- Saltet siger sent innover, men det siger langt, sier Majed.
