Denne sommeren tar Russland flere viktige skritt for å komme inn i varmen. Det vil si verdens økonomiske fellesskap. Ett vesentlig skritt gjenstår likevel: medlemskap i Verdens handelsorganisasjon, WTO.
Siste dag i juni i år betalte Russland de siste 22,3 millioner dollar av gjeldsrestansene fra Sovjet-tiden til den såkalte Paris-klubben - en gruppe vestlige stater. Dagen etter slapp landets myndigheter rubelen fri. Den er nå konvertibel. I likhet med de fleste andre nasjoners valutaer kan den kjøpes og selges, det kan investeres i rubler og rubler kan veksles om og tas ut av landet.
Rubelen er en av verdens eldste valutaer. Første gang den ble tatt i bruk var i Novgorod på 1200-tallet. Dengang i form av sølvbarrer. Siden har den vært offisiell valuta i Russland, Sovjet og Russland igjen med korte avbrekk av sovznak og chervonet tidlig på 1900-tallet.
Veien frem til dagens konvertible valuta har vært lang og kronglete. På G7-møtet i London i 1991 var president Mikhail Gorbatsjov invitert og snakket om den russiske økonomiske og politiske utviklingen. Et av temaene han tok opp var muligheten for en friere rubel. «En hovedvei i vår integrasjon i verdensøkonomien, er en konvertibel rubel,» påpekte han.
Håpet om konvertibilitet og integrasjon slo sprekker i 1998, da Russland havnet i en dyp gjeldskrise med stormløp mot bankene og et voldsomt fall i rubelverdien som delvis ble sluppet fri.
Nesten på dagen 15 år etter Gorbatsjovs tale kan likevel president Vladimir Putin være vert for G8-landene - Russland er blitt den åttende G-en - i St. Petersburg. Midt i mai meddelte han i sin tale om rikets tilstand at rubelen skulle bli konvertibel 1. juli, og denne gang ser det ut til å ha gått bra.
Bakgrunnen er en solid vekst i økonomien og, som i Norge, en skyhøy oljepris. Russland er verdens nest største oljeeksportør. Landet har en valutareserve på 250 milliarder dollar og et stabiliseringsfond på 72 milliarder dollar. Det vil tilsammen si rundt 2000 milliarder norske kroner.
Det er grunn til å tro at Putin vil gå noen runder med president George W. Bush og bruke rubel og gjeldsnedbetaling som argumenter for medlemskap i WTO. Medlemskap i organisasjonen, som lager reglene for verdens handel, har både en reell økonomisk betydning og en prestisjemessig side, men Bush og mange andre amerikanere er skeptiske. De forlanger mer opprydding enn det Putin foreløpig har fått til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.