Det kommer av forskjeller i skattlegging og andre avgifter mellom de to energitypene.

Vindkraftkommunene hentet ifølge TV 2 i fjor inn 75 millioner kroner i eiendomsskatt fra vindkraftselskapene. Til sammenligning hentet vannkraftkommunene inn 2,25 milliarder i eiendomsskatt fra sine kraftselskap, ifølge Fagbladet Energi.

I tillegg mottar vannkraftkommunene også naturressursskatt, konsesjonsavgift og såkalt konsesjonskraft fra vannkraftselskapene. Konsesjonskraft er en andel av kraften produsert i kommunen, som kommunen har rett til å kjøpe til en lavere pris. Denne kraften kan så selges videre.

I praksis betyr det at kommunene som driver vindkraft, sitter igjen med 1,9 øre per kilowattime (KWH), mens vannkraftkommunene sitter igjen med 4,1, ifølge utregninger gjort av TV 2 og Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).

Finansdepartementet legger vindkraftselskapenes lavere inntekt til grunn for forskjellen i skattleggingen.

– Vi kan ikke skattlegge vindkraft så hardt at man skattlegger dem ut av «business», sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet.

SV foreslo i fjor å innføre grunnrenteskatt på vindkraft, og nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sier til kanalen at de vil foreslå både grunnrenteskatt og hjemfall igjen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.