Det var flere grunner til denne kollapsen. Noe var et vininvesteringsmarked som ikke gikk like bra som man håpet. Dernest satt man med altfor mange viner som er vanskelige å omsette. Og til slutt så fikk man ikke inn nok penger.
Det er viktig i denne sammenheng at det ikke er mange viner i verden som oppnår veldig høye priser. De er få, er lette å uttale og kan huskes av de fleste som vil briefe litt på restaurant eller i en samtale med ”viktige” venner. Vinnavn som Lafite, Mouton, Latour, Margaux, Cheval Blanc, Haut Brion, Petrus, Dominus, Screaming Eagle, Grange, Sassicaia med flere er noe de fleste som ønsker å vise seg frem kan klare å pugge. Verre er det selvfølgelig med årganger, noe som har gjort at vi mang en gang har flirt litt når brautende foretningsmenn eller amerikanere på nabobordet skryter av vedkommende vin – og så sitter de der med en overpriset vin fra en dårlig årgang: Restauratøren ler sannsynligvis hele veien til banken.
Men det er også disse vinene man skal satse på om man i det hele tatt håper å tjene noen penger. Det var blant annet det Christen Sveaas gjorde i sin tid. Men han kjøpte mye den gang prisene var lave. Vi har også en venn som etter hvert har fått en skikkelig anseelig vinkjeller. Også han la grunnlaget på 80-tallet den gang vinene-med-lette-navn-å-huske kostet svært lite i forhold til dagens priser.
Verdens mest innflytelsesrike vinjournalist, amerikanske Robert Parker, skrev for noen dager siden i det amerikanske bladet Food & Wine at amerikanerne kan skrike så mye de vil over futureprisene på 2003-årgangen til førstevekstene i Bordeaux (de med lette navn å huske) som gikk for et snitt på 4000 dollar kassen. Om 10 år regner han med at Latour, Margaux og de andre førstevekstene vil gå for minst 10.000 dollar kassen. Da blir de behagelige få hundrelappene man måtte ut med for en flaske av de samme vinene i sin tid bare et fjernt lyst minne. For stadig færre av norske vininteresserte vil få råd til disse vinene. Tidligere var etterspørselen etter disse vinene stort sett et fenomen blant vininteresserte og i den franske og britiske overklassen. Så kom det flere europeere på banen etterfulgt av en mengde amerikanere før folk fra Singapore, Hong Kong og Japan kastet seg på bølgen. De var alle med på å drive prisene hardt opp på 90-tallet. Nå kommer østeuropeerne, søramerikanerne og langt flere asiater, med kineserne og inderne i spissen, og kaster seg over disse vinene. Det er nok rike mennesker der ute som vil bruke store beløp på disse vinene. Det er anslått at rundt 10.000 mennesker årlig bruker minst en million dollar på private vininnkjøp. Andelen som gjør det vil garantert øke fremover.
Et eksempel er den årlige auksjonen av ettertraktede tyske viner. Den ble holdt for tre-fire uker siden og en Trockenbeerenauslese 2000 fra J.J. Prüm gikk for hele 2250 euro, mens halvflaskene med TBA 2001 fra Fritz Haag (Wilhelm Haag på bildet) gikk for 1100 euro. Det er ikke mange år siden makspris var 4000 kroner. Så er det da heller ikke tyskere lenger som driver prisene opp på disse edelsøte vinene. Det var kun innkjøpere fra Singapore, Hong Kong og USA som bød de høyeste beløpene.
Så er det da ikke mulig å tjene penger på å spekulere i vin? Jo, det er det, mulighetene er faktisk store, men da må man ha mye penger fra starten av og dessuten følge veldig nøye med på det som skjer så man kjøper de rette produsentene i de rette årgangene til de riktige prisene.
Virkeligheten er dessuten slik Robert Parker sier i samme artikkel i Food & Wine, nemlig at det dukker stadig vekk opp en rekke veldig gode produsenter verden rundt. I Frankrike blir man bedre, nummer toene og nummer treerne er blitt nesten like gode, eller bedre enn de som før var best, men prisene er mye lavere som for eksempel med Olivier Bernards (bildet) Domaine de Chevalier. Det er her man kan bygge seg opp en egen vinkjeller for fremtidig nytelse.
Les også:
Slik bygger du opp en vinkjeller(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.