Vi hadde en lang venteliste med brukere som ventet på å prøve tjenesten vår. Etter å ha gitt dem tilgang, surfet vi nok en herlig bølge med registreringer da vi fikk presseoppslag rundt tjenesten.

Endelig fungerer tjenesten godt nok til å kunne slippe inn flere brukere.

Problemet er bare at det ikke lenger står masse mennesker utenfor som venter på å bli sluppet inn. Resten av Norge vet ikke at vi finnes ennå.

Ekstreme markedsføringstiltak må til for å bli sett i en jungel av tjenester og produkter som det reklameres for. Klarer vi å dra en VIPPS med det lille budsjettet vi har?

___

Her er saken: På vår tjeneste finner du det beste innholdet produsert i Norge - det som i dag kun finnes på papirpapir eller bak betalingsmur på nett. Fra de største magasinene og avisene til de minste nisjene. Noe for enhver smak.

Foreløpig er tjenesten gratis mens vi utvikler og tester den. Men likevel er det vanskelig å skaffe lesere. Er folk skeptiske nettopp fordi det er gratis?

Det er vanskelig å overtale folk til å ta turen innom hjemmesiden vår, opprette en gratis brukerprofil og benytte tjenesten. Vi har 5000 plasser, og hele Norge burde kjempet om disse plassene!

Vil ikke du lese kvalitetsjournalistikk? Kanskje du vil, men ikke har tid? Fremfor å skumme gjennom innlegg på Facebook, skrolle gjennom selfies på Instagram, eller runde kattevideoer på YouTube, vil du ikke heller bruke ti minutter på å lese en god artikkel? Lære noe interessant som faktisk er verdt å snakke om i lunsjen på jobb?

De aller fleste jeg har møtt, har vært utelukkende positive til forretningsidéen og tjenesten vår. Mange synes det er en såpass genial idé at de er overasket over at noe slikt ikke allerede finnes!

Men til syvende og sist handler det om å endre vaner. Å få folk til bruke ti minutter i en travel hverdag til lese på VIO i stedet for å surfe på VG eller Instagram.

___

Hver dag jobber vi med å klekke ut kreative idéer til hvordan vi kan markedsføre tjenesten vår. Dette innebærer mye prøving og feiling.

Mesteparten av kreftene våre vier vi til Facebook. Det er jo her folk er. Det er her det skjer. Men så dyrt da, gitt! Fordi alle andre annonsører er jo også her. Når jeg vet samfunnsverdien av kvalitetsjournalistikken vi distribuerer til folket, må jeg innrømme at jeg blir litt oppgitt når vår markedsføring må konkurrere med en Facebook-annonse for aromaterapi.

---

Vi har prøvet og feilet med forskjellige ikke-digitale tiltak også.

I påsken hang vi opp plakater på bensinstasjoner rundt omkring i landet da vi var spredt over alle fjell og vidder. Den eneste responsen vi merket da, var en Snapchat-bildemelding av plakaten fra en kompis som kjente igjen logoen vår.

En dag skulle vi teste geriljamarkedsføring - markedsføring som er litt på kanten av loven, da man ikke har bedt om lov for plassering av reklamen.

Vi printet ut 598 plakater og plasserte dem rundt omkring i Oslo sentrum en formiddag. Jeg syklet samme runden senere på dagen for å observere responsen på plakatene. Kun 13 stykker kunne jeg telle da. Noen få fant jeg bortgjemt i noen busker da de hadde blåst bort. Resten var blitt fjernet.

Jeg valgte å tenke på hele seansen som en teambuilding-aktivitet, men i bunn og grunn var det et ærlig forsøk på markedsføring som resulterte i ingenting.

Som nyutdannet førstegangsgründer har jeg ikke mye praktisk erfaring. Jeg kan ikke alle verktøyene. Jeg kjenner ikke til «best practices» ennå. Men noe har vi gjort riktig. Vi har skaffet samarbeidspartnere, utviklet en velfungerende tjeneste, fått inn investering og begynt å ansatte.

Jeg driver med selvopplæring. Jeg leser markedsføringsblogger og ser på «How to…»-videoer på YouTube. Jeg sparrer med folk som er mer erfarne. Men har jeg tid til å fortsette å lære meg forskjellige metoder og strategier, eller vil vi da være for sent ute innen jeg er opplært? Har de større aktørene da kommet oss i forkjøpet?

Vi kan søke ekstern hjelp til markedsføring. Men jeg savner kommunikasjons- og markedsføringstjenester som er mer gründervennlige. Jeg savner byråer og ressurspersoner som forstår vår situasjon, vårt budsjett og våre behov. Men mest av alt, noen som forstår hvor stort dette kan bli, og at de burde bli med på oppturen.

Etablerte aktører burde utforske alternative forretningsmodeller og vurdere strategier og samarbeid med mer langsiktig avkastning. På sikt kan vi være en god kunde. Når vi har budsjett nok. Kan de ikke hjelpe oss å skaffe våre første brukere, for så å rekruttere oss som kunde når vi har en stor brukerbase?

Og i mellomtiden ville ikke bare vi lært av dem, men også de kunne lært av oss. Hvordan gründerbedrifter jobber. Hvordan vi utvikler våre tjenester. Kanskje den iterative og kreative tilnærmingen i vårt arbeid er noe de kunne lært av og benyttet i sitt arbeid med større, etablerte kunder?

___

Det snakkes om alle mulige nye tjenester som raskt etter lansering får eksponentiell brukervekst. Vil vi være en av de få som klarer å få til dette?

Vi er nå åtte på teamet som har ofret andre jobber og viet vår hverdag til VIO. Vi har troen på idéen. Men vil resten av Norge følge etter? Vil potensielle partnere se verdien i å samarbeide med oss? Med eller uten hjelp, vil vi klare å skaffe nok brukere og nok inntekter på sikt til å kunne sysselsette oss selv?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.