Loven er blitt skarpt kritisert av russiske menneskerettsforkjempere, som frykter FSB nå skal kunne skyte mot demonstranter med loven i hånd. Den ble likevel behandlet i ekspressfart og banket gjennom rundt nyttår.
FSB-tjenestemenn vil nå ha makt til å bruke våpen mot menneskemengder for å hindre terrorhandlinger, som gisselsituasjoner eller angrep mot offentlige bygninger, skriver den russiske avisen The Moscow Times.
I gitte tilfeller vil FSB-agenter også kunne åpne ild uten å advare på forhånd. Det kan de hvis det å forsinke skytingen kan sette liv og helse i fare eller «få andre alvorlige følger».
Loven gir også FSB-agenter mulighet til å ta seg inn på privat eiendom i krisesituasjoner eller ved indre uroligheter.
Får kritikk
Loven ble behandlet i Dumaen 22. desember og i Føderasjonsrådet 25. desember. Deretter ble den signert av president Putin 1. januar og kan dermed tre i kraft.
En rekke menneskerettsaktivister har sluttet opp om en protest mot loven i et åpent brev til presidenten.
– Å vedta denne loven i sin nåværende form er helt uakseptabelt. Det skyldes at den bryter grunnleggende menneskerettigheter til liv og helse, skriver organisasjonene.
De mener dokumentet i det minste burde vurderes av juridiske eksperter og lagt fram for offentlig diskusjon.
«Innvendinger mot forslaget har blant annet stammet fra frykt for at de allerede mektige sikkerhetsmyndighetene nå med loven i hånd skal kunne skyte på demonstranter under påskudd av at det handler om en terrortrussel», skriver Norges ambassade i Russland i et notat hjem til Oslo.
Terrorkamp
Russiske myndighetene mener loven er nødvendig i kampen mot terrorisme. For vel to år siden ble 34 mennesker drept i to selvmordsangrep i byen Volgograd kort tid før vinter-OL i russiske Sotsji.
Nå er frykten at russiske fremmedkrigere skal vende hjem i den hensikt å utføre terrorangrep. Ifølge russiske myndigheter har nær 2.900 russere kjempet sammen med ekstremistgruppen IS i Irak og Syria.
Samtidig frykter Putin-kritikere at sikkerhetsstyrkene får nye fullmakter for å kunne slå ned også eventuelle fredelige demonstrasjoner. Nettopp slike massedemonstrasjoner har ført til regimeendringer i nabolandene Georgia, Kirgisistan og Ukraina.
Putin har flere ganger sagt at de såkalte fargerevolusjonene er en lærepenge og advarsel til Russland.
– Vi må gjøre alt som er nødvendig for at ikke noe lignende skal skje i Russland, sa han høsten 2014 til sitt eget sikkerhetsråd ifølge Reuters.
I fjor vår snakket han om å sette i verk «forebyggende tiltak», blant annet for å unngå at det organiseres ulovlige protestaksjoner, ifølge The Moscow Times. (©NTB) (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.