Tirsdag ble det klart at alle de fire korrupsjonstiltalte er dømt til fengsel i Yara-saken.

I rettsavgjørelsen er det flere sider universitetslektor Birthe Eriksen ved Norges Handelshøgskole finner interessante, blant annet:

  • Vektleggingen av personenes roller og posisjoner i selskapet for ansvarsvurderingen
  • Avvisning av betydningen av selskapets anti-korrupsjonsarbeid
  • Rettens sterke ordlegging i forhold til hva den finner bevist

At retten benytter ord som «uten tvil» og «åpenbart», tyder på at den kjenner seg trygg i sin bevisvurdering, tror Eriksen.

- Det er interessant, særlig i forbindelse med ankesaken som allerede er varslet fra enkelte, sier Eriksen til DN.

Ansvarlige

Universitetslektoren mener det ser ut som om retten i Norge har knyttet ansvar til rollene og posisjonene den enkelte har knyttet til informasjonsstrømmer.

Dette har hittil vært mest utbredt i amerikansk rettsvesen.

- Det er veldig oppmerksomhet på hvordan de har vært i posisjon til både det å motta informasjon og mulighet til å stoppe de straffbare forholdene. Dette er veldig interessant og i samsvar med internasjonal rettsutvikling når det gjelder hvilke forventninger man kan ha til toppledere, forklarer Eriksen.

- Hvor ofte har det forekommet tidligere?

- Det er ikke mange dommer vi har på dette, men dette er noe vi se i internasjonal sammenheng, for eksempel i amerikansk rett. USA er førende på rettsutviklingen når det gjelder korrupsjon. Der er ansvaret for korrupsjon og ikke minst korrupsjonsforebygging tydelig knyttet til bestemte roller og posisjoner, forklarer Eriksen.

Korrupsjonstiltak

Spesielt interessant mener hun det er at Yara selv skal ha arbeidet mye med antikorrupsjonstiltak, noe som synes å bli tillagt beskjeden vekt.

- Retten uttaler eksplisitt at den ikke en gang finner grunn til å vurdere tiltakenes hensiktsmessighet, da de dømte var i posisjon til å sette selskapets kontroll og rutiner til side, sier Eriksen.

At avgjørelsen trekker en parallell til Statoil-saken i 2006, mener hun også er interessant.

Statoil måtte da betale 140 millioner kroner i bøter, etter å ha innrømmet at selskapet betalte bestikkelser.

- Det er nettopp denne saken Yara begrunner innsatsen i sitt antikorrupsjonsarbeid med. Den såkalte «Horton-saken» i Statoil bidro for alvor til økt oppmerksomhet på de internasjonale selskapenes ansvar for anti-korrupsjonsarbeid, legger hun til.

Tas på alvor

Økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo mener det er åpentbart at retten har tatt saken på alvor.

- Dette er stenge straffer i norsk sammenheng. Det vil være et veldig klart signal for ytteromverdenen at korrupsjonsspørsmål tas på ramme alvor i Norge, sier han til DN.

Moene understreker at dommen foreløpig ikke er rettskraftig, men mener signalet likevel vil være entydig.

- Det vil bety at vi i fremtiden må ta varslere mer på alvor. Varslere er ikke alltid blitt tatt alvorlig i norsk sammenheng. Med en slik dom må man være mer på vakt. Dette er en viktig sak for ledelser om at dersom slike ting ikke tas alvor, så kan de selv havne som de ansvarlige i saken, sier han.

Dette er Oslo tingretts konklusjon:

 

Les alt om dommen:
Clauws advokat: - Dommen er riktig når det gjelder Libyaforholdet
Tor Holba anker dommen
Økokrim om Yara-dommen: - Et viktig signal
Alle fire er dømt i Norges største korrupsjonssak
Så mye har de brukt på advokater
Økonomiprofessor før dommen: - Nå kommer testen

Se DNtv:

Her dør trærne som følge av historisk tørke:

Her dør trærne som følge av historisk tørke
Trær må rives fordi de dør ut i Los Angeles.
01:09
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.