Spørsmål fra revisor:Yara-ledelsen svarte ikke på spesifikke spørsmål fra revisor om tvilsomme utbetalinger i Sveits. Alternative svar:Interne eposter viser at ansatte laget alternative svar. Regnskapssjefen sa det var merkelig at selskapet ikke kunne svare og mente «det ser ikke bra ut».
Yaras revisor Deloitte i Nederland stilte flere konkrete spørsmål om kommisjonsutbetalinger fra Yaras datterselskap Balderton i Sveits. Det viser e-postkorrespondanse DN har fått tilgang til.
Spørsmålene fra revisor kom første gang i september 2009. Da revisor ikke fikk tilfredsstillende svar ble de gjentatt i 2010. Henvendelsen startet en diskusjon i Yara om hvordan selskapet skulle håndtere de detaljerte spørsmålene. Alternative svar ble utarbeidet, viser eposter som ble sendt mellom ansatte internt i selskapet.
«Merkelig»
Regnskapssjef i Yara, Alf Lundteigen, reagerte på prosessen:
«Jeg synes det er merkelig at hverken vi eller Balderton er istand til å svare på Deloittes spesifikke spørsmål, i det minste etter at vi har kjøpt alle aksjene», skrev Lundteigen i februar 2010 i en epost til daværende finansdirektør i Yara.
Yara eide datterselskapet Balderton i Sveits gjennom et holdingselskap registrert i Nederland.
Lundteigen konkluderte med at «det ser ikke bra ut» dersom holdingselskapet i Nederland fikk en revisjonsberetning med anmerkninger. Han mente Yara måtte vurdere hva dette kunne ha å si for revisjonen av hele konsernet. For alle selskaper er det meget viktig å få en «ren» revisjonsberetning, ettersom det er en bekreftelse på at virksomheten drives i tråd med lover og regler.
Hevder Yara visste alt
Yara-ledelsen, under konsernsjef Jørgen Ole Haslestad, har hele tiden hevdet at den ikke har kjent til tvilsomme utbetalinger. Haslestad overtok som konsernsjef høsten 2008. Grunnlegger av Balderton og Yaras gjødseltrader i Sveits, Nejdet Baysan, hevder på sin side at Yara-ledelsen visste alt. Han mener utbetalingene ikke er i strid med sveitsisk lov. E-postene DN har tilgang til viser at flere i Yara var klar over store kommisjonsutbetalinger fra Balderton.
Yara kjøpte halvparten av Balderton i 2006 og sikret full kontroll i 2010. Totalt har Yara betalt 1,1 milliard kroner for tradingselskapet, som i all hovedsak besto av Baysan, hans kontaktnett og ti medarbeidere.
Baysan stiller seg undrende til at han aldri fikk vite om Deloittes spørsmål.
– Jeg er overrasket over at jeg aldri har fått spørsmål for å oppklare det Deloitte spurte om, sier Baysan til DN.
Revisor ville ha svar på hvilke oppgaver den New York-baserte ukraineren Alex Rovt hadde for Yara og Balderton, som tilsa at han skulle ha kommisjoner. DN har tidligere fortalt at Rovt og Yara samarbeidet om ammoniakkhandel ut fra Svartehavsregionen. Ammoniakk er en av råvarene i gjødselproduksjon, og prisen på ammoniakk har avgjørende innflytelse på gjødselprisene.
Revisor ville også ha forklart en rekke kommisjonsutbetalinger til en navngitt tyrker, med konto i Sveits.
«Vi vil vite om ledelsen i Yara-konsernet er klar over disse transaksjonene utført av Balderton», skrev Deloitte-revisoren i en epost til flere Yara-ansatte med base i Nederland og Belgia i september 2009.
Alternative svar
Av e-postene DN har fått tilgang til går det frem at Yara ikke svarte på spørsmålene. Isteden ble det gitt en mer generell beskrivelse av at Yara etterstrebet god corporate governance, at Yara var klar over at kommisjoner var utgifter i Balderton, at det var Baysan som styrte den daglige driften og at selskapet stolte fullt og helt på ham.
På nyåret 2010 hadde imidlertid Deloitte tatt kontakt igjen. De var ikke fornøyd med svarene.
I en epost til finansdirektør Hallgeir Storvik skisserte en Yara-ansatt alternativer for hvordan Yara kunne håndtere henvendelsen. Den ansatte foreslo det siste alternativet: At Yara skulle velge å få en revisjonsberetning med anmerkninger, hvor det sto at gyldigheten av enkelte transaksjoner i perioden 2006–2008 ikke lot seg verifisere.
«Er du enig?», spurte den ansatte i eposten til finansdirektør Storvik.
Storvik var enig. Han sendte eposten videre til blant annet regnskapssjef Lundteigen, som slo fast at det var «merkelig» at de ikke kunne svare.
Resultatet var, som DN tidligere har fortalt, en revisjonsberetning fra Deloitte i Nederland med forbehold.
Lundteigen, som reagerte på den interne prosessen, vil ikke kommentere saken. Han henviser til kommunikasjonsavdelingen i Yara.
Storvik var tidligere siktet av Økokrim for korrupsjon, men siktelsen ble frafalt i midten av januar. Storvik jobber fremdeles i Yara.
Storvik ønsker, ifølge sin advokat Nicolay Skarning, ikke å kommentere saken:
– Han er helt ute av denne saken og arbeider nå for fullt for Yara og trives godt i selskapet.
Vil ikke svare
Yara vil ikke svare på hvorfor selskapet ikke undersøkte bakgrunnen for kommisjonen, før selskapet svarte Deloitte. Selskapet gir heller ikke noe svar på hvorfor det ikke spurte Nejdet Baysan om kommisjonene. Baysan var ved årsskiftet 2009/2010 en av de best betalte i Yara-systemet. Han hevet millionlønn i dollar.
– Yara har samarbeidet godt med Økokrim og gitt dem tilgang til alle funn i vår egen eksterne granskning. I nærmere tre år har Økokrim gransket disse forholdene, og saken er for Yaras del avsluttet ved at selskapet har erkjent straffskyld og akseptert en hard straff. Viktigst av alt er det at vi har videreutviklet og laget nye regler og rutiner for å forhindre at uakseptable forhold skal kunne forekomme igjen. Vi synes det er alvorlig at DN er blitt gitt tilgang til taushetsbelagte politidokumenter, og vi ønsker ikke å prosedere vår sak gjennom å uttale oss om enkeltutdrag fra disse konfidensielle dokumentene, sier kommunikasjonsdirektør i Yara, Esben Tuman.Yaras egen granskning, i regi av advokat Jan Fougner, har konkludert med «uakseptable utbetalinger» på 100 millioner kroner fra datterselskapet i Sveits.
Fire andre tidligere konserndirektører i Yara er tiltalt, mens Yara har innrømmet korrupsjon og er ilagt den største korrupsjonsboten i Norge noensinne. Samtidig har selskapet saksøkt Balderton-grunnlegger Baysan.
line.dugstad@dn.no morten.anestad@dn.no
Les også:
Overførte 800 mill. til ukjent Kypros-selskap
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.