Beskriv din kostholdsfilosofi: 

Jeg stiller meg bak kostrådene og støtter forskningen bak dem. Men jeg står for at vi skal bruke mer av de tingene som har vokst direkte til mennesker, ikke via dyr. Og så er jeg veldig opptatt av at du skal nyte mat. 

Jeg gir ikke kostråd. Jeg forsøker å friste folk til å lage mat med mer grønnsaker, belgvekster og korn, uavhengig av kosthold.

Hva synes du om de offisielle norske kostrådene?

Det er ikke min plass å synes noe om dem. De er tuftet på så mye forskning som må gå over så mange år. Men personlig skulle jeg ønske Helsedirektoratet hadde mye høyere budsjett til å formidle rådene.

Når og hvorfor ble du opptatt av kosthold?

Jeg innså for ti år siden at vi spiste for lite frukt og grønt i egen familie. Da jeg så hvilken fantastisk innvirkning det hadde på helsen, og hvor god mat jeg kunne spise, fikk jeg lyst til å lære andre om det.

Hvordan skiller dine råd seg fra de offisielle norske kostrådene?

Jeg bruker ikke tid på å få folk til å spise mer fisk. Jeg forsøker bare å få folk til å spise fem om dagen, det ville ha en ekstrem effekt på folkehelsen i Norge.

Hva synes du om forslaget til nye kostråd? 

Jeg er i utgangspunktet kjempefornøyd med utkastet til nye kostråd! Endelig anbefaler de 800 gram frukt og grønt hver dag, det har vi visst i flere år at det er god og bred forskningsmessig konsensus om. I tillegg er jeg veldig fornøyd med at de har redusert maksanbefalingen for rødt kjøtt til 350 gram. Samtidig skulle det egentlig vært lavere, men siden Helsedirektoratet ikke fikk lov å ta inn klima- og bærekraftsmessige hensyn i rådene, var dette det beste vi kunne håpet på. At belgvekster som erter og bønner endelig får et eget punkt, er også veldig bra, men her har vi litt å gå på i forhold til formuleringer så folk forstår hvor mye som er godt nok.

Hva er det verste man kan få i seg?

For helsen: Alkohol og godteri. For dyr mener jeg at de som har det verst i norsk landbruk er svin, verpehøns og kylling. Fra et klimamessig standpunkt er det det røde kjøttet. Det spørs hvilket perspektiv du har.

Hva uroer deg mest for øyeblikket?

Kulturkrigen rundt mat som forsøker å skape en splid mellom bønder og forbrukere. Vi bør skille debatten om hva slags lønns- og arbeidsvilkår bøndene har, fra debatten om hva vi bør spise.

Hvorfor ønsker du å formidle dine kostholdsråd til andre?

Fordi det kun er positive effekter å hente om nordmenn hadde spist mer frukt og grønt og fullkorn. Kun 18 prosent av oss spiser fem om dagen.

Hvorfor blir folk så provosert av deg?

De blir sjelden provosert av det jeg sier, men det de tror jeg sier. La oss ta fårikål. Det er et av de måltidene vi spiser som har høyest påvirkning på klima. Sier du det til en person som gleder seg til det måltidet, og kjenner bonden som har sauene gående ute, er det mye lettere for dem å si at det der er bare sprøyt. Jeg forsøker jo egentlig å si at de kanskje kan halvere mengden kjøtt de får på tallerkenen, og friste med en helt nydelig forrett eller tilbehør i stedet.

Hvorfor trenger den norske befolkning enda en som gir dem råd om kosthold?

Det den norske befolkningen trenger, er at Helsedirektoratet har penger nok til å fortelle om sine råd, og at politikerne slutter å subsidiere mat som et annet direktorat fraråder oss å spise mer av. Vi trenger egentlig ikke flere som babler om det i sosiale medier. 81 prosent av CO₂-utslippene fra gjennomsnittlig norsk kosthold kommer fra kjøtt og meieri. Vi har sagt at vi skal halvere matutslippene innen 2050, da må vi åpenbart kutte noe i de 80 prosentene.

Hvordan svarer du dine kritikere?

For meg er det viktigste å formidle at det ikke er svart-hvitt, vi trenger bare at vi klarer å inkludere litt mer grønt til hvert måltid. Når det gjelder min holdning til kjøtterstatninger, kan vi ikke si generelt om de er sunnere eller mer usunt enn det den erstatter, men det jeg vet 100 prosent sikkert er at man ikke spiser hamburger for å være sunn. Det er andre gode grunner til å erstatte rødt kjøtt, som klima og dyrevelferd.

Beskriv din kostholdsfilosofi: 

Jeg brenner for å gjøre det enkelt å leve sunnere, ved å vise frem at sunn mat kan smake fantastisk. Jeg følger de store linjene innenfor kostrådene. Det har stor verdi å få inn gode matrutiner, spise mer av matvarene vi vet gir god helse og ha et helhetlig syn.

Hvordan skiller dine råd seg fra de offisielle kostrådene?

Jeg fokuserer ikke på at du skal få i deg så og så mange gram fullkorn eller kjøtt om dagen. Jeg kan til tider ha oppskrifter som er lavkarbo. Jeg tror det er bedre å fylle tallerkenen med grønnsaker enn fullkornspasta. Jeg forsøker også med oppskriftene mine å være i energibalanse. 

Når og hvorfor ble du opptatt av kosthold?

Siden jeg flyttet for meg selv i 2015, og etter åtte år som blogger, ville jeg gjøre noe annet. Jeg studerte ernæring for å få innsikt i menneskekroppen. Etter det fikk jeg et så utrolig godt og balansert syn på kost og helse, og tenkte at dette burde alle vite om.

Hva synes du om de offisielle norske kostrådene?

Jeg synes kostråd nummer én alltid har oppsummert de store linjene: Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Jeg forstår ikke at mange er kritiske til det. Men kostrådene er formulert som om alle lager hjemmelaget mat hver dag, og når det ikke er tilfellet, burde de inneholdt mer spesifikke råd rundt for eksempel ferdigmat og snacks. Jeg tror heller ikke at kostholdet trenger å være så magert som dagens kostråd antyder.

Hva synes du om de nye forslagene til kostholdsråd?

Jeg liker de store trekkene godt, spesielt at de nå inkluderer matvarer som belgvekster og nøtter, og at de oppfordrer til at frukt og grønnsaker skal være en del av hvert måltid. Jeg opplever likevel at det ikke er et stort nok fokus på hvordan man skal oppnå energibalanse, da overvekt og fedme er blant våre største helseutfordringer. I dagens matsamfunn er det tydelig at vi får i oss mer kalorier enn nødvendig i form av pølser på farten, billige boller og kjeks på møterommene. Kostrådene sier ikke så mye om hvordan du skal klare å unngå dette. Det er nærmest et større fokus i kostrådene på å unngå rødt kjøtt enn det er på å unngå snacks og junkfood.

Hva er det verste man kan få i seg?

En tørr og dårlig bolle på farten. Det bidrar hverken til metthetsfølelse, enormt mye glede eller næringsstoffer. Hadde den kostet 30–40 kroner, ville du ikke valgt å spise den. En god bolle innimellom, derimot …

Hva er din kampsak for øyeblikket?

Det er for mye tilbud på usunn mat og snacks. Når det blir tilbud på frossenpizza, velger man heller det enn hjemmelaget pizza, som er et bedre alternativ.

Hva tenker du om ansvaret du har overfor publikum?

Jeg har ansvar for ikke å spre feilinformasjon. Jeg føler også at jeg har et ansvar for ikke å spre så mye matfrykt. Heldigvis har ikke jeg et spesielt ungt publikum. Det er helt greit for meg å gi råd om måltidsrytme, rutiner og energibalanse.

Er det en fare hvis folk slutter å stole på kostholdsråd fra myndighetene, og begynner å følge påvirkere i stedet?

Mye av det jeg ser formidlet på mange kostholdsprofiler, er relativt bra faglig forankret, men retorikken rundt det de formidler blir ganske skarp. En som har forsket på tarmbakterier i ti år, ville ofte hatt en balansert tilnærming til et råd om tarmflora. Mange på nettet kan si at sukker skader tarmfloraen. Sånne typer råd synes jeg er skumle å formidle, de kan nå veldig mange som ikke har faglig grunnlag for å vurdere påstanden din og kan skape en mistillit til myndighetenes kostråd. Men jeg tror alltid det er lurt å utfordre noe av det etablerte og å være åpen for at kosthold kan ha mange ulike tilnærminger.

Hva sier du til dine kritikere?

Å si at man skal unngå all ultraprosessert mat kan føre til større forvirring, ettersom det også innad i denne kategorien finnes helt fine matvarer. Noen tar til seg rådene og får et bedre syn på mat. Ta fullkornslefser: alle butikkens tortillalefser er ultraprosesserte. Men om du fyller den lefsen med massevis av grønnsaker, er det ikke akkurat negativt for helsen. Det er helheten på kostholdet som teller.

Beskriv din kostholdsfilosofi:

Spis råvarer. Begrens ultraprosessert.

Når og hvorfor ble du opptatt av kosthold?

Mammaen min hadde MS, og helt siden jeg var rundt 16 år, har jeg sett hvor mye kosthold har å si for livskvalitet.

Hvordan skiller dine råd seg fra de offisielle norske kostrådene?

Jeg advarer mot ultraprosessert mat, og det gjør ikke de norske rådene. De offisielle rådene er også basert på en fettfrykt. Men om mettet fett er skadelig eller ei, avhenger av hvilken matvare det finnes i. Du kan ikke sammenligne pølse med helmelk. I ultraprosesserte varer er fett ofte erstattet med sukker og konsistensmidler. Klemmeposer med jordbærsmak, som inneholder sukker og konsistensmidler og lite fett får nøkkelhull, mens naturell yoghurt ikke får nøkkelhull – fordi den har for mye fett.

Jeg legger også evolusjonen til grunn, at måten vi har utviklet oss på, bør brukes som rettesnor for hvordan vi skal spise. Det innebærer at man begrenser ultraprosessert mat, som vi ikke har hatt lenge.

Vi har ikke godt nok vitenskapelig grunnlag for å sette en absolutt maksimumsgrense for alle typer rødt kjøtt. Men vi bør begrense ultraprosessert kjøtt.

Jeg stiller spørsmål ved om vegetarisk kan kalles et fullverdig kosthold, fordi man må ta ekstra tilskudd. Vitaminer og mineraler er alltid best fra maten.

Hva synes du om forslaget til nye kostråd?

Problemet med de nye kostrådene er at de fokuserer på enkeltkomponenter i kosten – og disse blir igjen utnyttet av industrien til å reklamere for ultraprosesserte produkter. Vi blir rådet til å spise mer «fullkorn», og til å spise mest fra «planteriket». Men disse merkelappene har liten verdi når de klistres på ultraprosesserte kjøtterstatninger som har null råvare, eller når de brukes på en «whole grain bar».

Med de nye rådene vil hjemme alene-festen for ultraprosesserte produkter fortsette. De fanger ikke opp lureri fra matindustrien.

Hva er det verste man kan få i seg? 

Mat som ikke gir den dårligste helseeffekten i seg selv, men mat som sunnvaskes. Den spises derfor i god tro – og kanskje i store mengder. Puffede frokostblandinger med mye fullkorn, men som gjerne har ekstrudert korn, gir ikke samme positive effekt på tarmen som vanlig fullkorn. Og mellombarer, og brus med kunstig søtning. Også juice ser vi på som sunt, men er ikke nødvendig det.

Hva uroer deg mest for øyeblikket?

Mange barn får mye ultraprosessert mat. Det er så mye lettere å markedsføre til usikre foreldre i tidsklemme. De er for eksempel redd for at barna skal få jernmangel, og gir barna kjøpegrøt. Smaksløkene blir utviklet til å foretrekke det som er søtt – og barna nekter etter hvert råvarer, og foreldre tenker: Det er bedre at de får i seg noe.

Hva er kampsaken din nå?

Mindre ultraprosessert mat i barnehage og skole.

Er det en fare hvis folk slutter å stole på kostråd fra myndighetene, og begynner å følge påvirkere i stedet?

Man må høste informasjon fra flere sider, og kanskje se litt mindre på tittel. Til og med eksperter på samme fagfelt er uenige. Jeg tror det er lurt å høre både på helsemyndighetene og oss som bringer dette perspektivet med ultraprosessert mat.

Hva er du mest stolt av å ha fått til?

Jeg bidro til at konsistensmiddelet karragenan ble fjernet fra skolemelken. Jeg er glad for at jeg tør å si fra på et område som ikke så mange tør å snakke om, og det har hatt ringvirkninger. Nå er det det flere som tør å heve stemmen.

Hvilke disputter har du vært i?

Den største er om barnegrøten. Det var en langdryg debatt med personangrep. Det er ekstra vanskelig når kritikken kommer fra helsepersonell.

Slik svarer Helsedirektoratet på påstander om ultraprosessert mat:

Ifølge Helsedirektoratet finnes det per i dag ikke nok dokumentasjon til å råde folk fra å spise ultraprosessert mat generelt. 
    – Det er viktigere å se på matens innhold, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, og påpeker at kostrådene oppfordrer til å spise hele råvarer som frukt og grønnsaker og produkter med lite sukker, salt og mettet fett.

Beskriv din kostholdsfilosofi:

Spis hel mat. Ikke ultraprosessert. Ikke for ofte.

Hvorfor ble du opptatt av kosthold?

Jeg har alltid vært opptatt av mat. Men sent i 20-årene begynte jeg å reagere på mat, og fikk flere intoleranser. Da våknet min akademiske interesse. Kosthold påvirker alt, også psyken. 

Hva bygger du dine kostråd på?

Råvarebasert kosthold er best for å bevare helsen vår. Hva har vi spist opp gjennom historien? Råvarer. Dette er ikke nostalgi, eller et krav om at kvinnen skal tilbake på kjøkkenet: Forskning på råvarer versus ultraprosessert mat viser at kroppene våre er avhengig av at maten bevarer råvarenes iboende kvalitet.

Hvordan skiller din tenkning seg fra de offisielle norske kostrådene?

Kostrådene mangler et grunnleggende premiss om at maten må være råvarebasert. Da er det mye annet som kommer av seg selv. Maten er mer enn summen av næringsstoffene. Det finnes mer enn 26.000 stoffer i maten som har biologisk virkning. Men kostrådene fokuserer på bare en liten del av dem. Det sier noe om hvor mangelfull den nutrisjonistiske tenkemåten er. 

Vi har ingen grunn til å anbefale fettreduserte meieriprodukter.

Evidensen for at vi skal redusere så mye på rødt kjøtt som råvare, er svak. Spis kjøtt, men spis heller vilt enn pølse.

Hva synes du om de offisielle kostrådene?

Det er ikke alle rådene det er noe galt med, og jeg er ingen «kostrådsfornekter». Men de er basert på nutrisjonisme så det holder, og i stor grad utformet basert på innholdet av næringsstoffer. Da går vi glipp av at maten er mer enn summen av næringsstoffer. 

Hva synes du om forslaget til nye kostråd?

Jeg tror det er bra at det er blitt færre råd, og at tonen i språket er mindre formanende. Grunnpremisset at maten må være råvarebasert kommer ikke tydelig frem, og det er jo helt utrolig at det skal være så vanskelig å enes om. Jeg håper mange vil engasjere seg i høringsrunden, og at det vil bli nyttige forbedringer.

Hvis du kunne legge til ett kostråd, hva ville det være?

Ikke drikk brus og energidrikker.

Hva uroer deg mest for øyeblikket?

At vår egen matproduksjon er historisk lav, og at vi ikke har rekruttering til bondeyrket. Vi trenger en gigantisk redningsoperasjon for landbruket.

Hva er kampsaken din nå?

Barnas kosthold, og deres økende inntak av mat som ikke er egnet til å bevare helsen deres. Jeg er bekymret for hvordan det skal gå med barna våre på sikt om vi ikke snur utviklingen. 

På nettet virker det som noen folk nå tror det er farlig å få i seg en energibar eller en posesuppe. Er det blitt for mye oppmerksomheten rundt ultraprosessert mat?

Nei. Problemet er at vi ikke har fått noen merkeordninger som faktisk leder forbrukerne til den bedre maten. Når folk skal orientere seg i dette selv, med en begrenset forståelse, kan man bli for opphengt i detaljene. Men jeg har forsøkt å si: Vend deg mot råvarene. Det er ikke sånn at man ikke skal spise noe ultraprosessert.

Beste råvare akkurat nå?

Jeg har hatt et crush på potet veldig lenge. Jeg liker egentlig alle råvarer, men poteten fortjener så mye positiv oppmerksomhet som den kan få.

Kommer skepsis mot ultraprosessert mat til å forsvinne, som andre kostholdstrender?

Nei. Jeg mener vi her har kommet litt til bunns i problemet. Har vi et råvarebasert kosthold, trenger vi ikke måling og veiing og knekkebrødkurer. 

Slik svarer Helsedirektoratet på påstander om rødt kjøtt og mettet fett:

Ifølge Helsedirektoratet bygger kostrådene på NNR2023, som er det nyeste og mest solide kunnskapsgrunnlaget i verden på sammenhengen mellom kosthold og helse – rundt 400 eksperter har deltatt. Den sier at inntaket av bearbeidet kjøtt bør holdes så lavt som mulig, og at inntaket av rødt kjøtt bør være lavt. Det er også veldig god dokumentasjon på at mettet fett øker risikoen for høyt kolesterol, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
    – Meieriprodukter bidrar med mye mettet fett i kostholdet, og derfor anbefaler vi magre meieriprodukter, sier Linda Granlund i Helsedirektoratet.

Beskriv din kostholdsfilosofi:

Styrk tarmhelsen, og spis antiinflammatorisk. Kos deg. Alt henger sammen med alt.

Når og hvorfor ble du opptatt av kosthold?

Da jeg fikk barn, tenkte jeg at det var viktig. Som nyutdannet lege ønsket jeg å veilede mine pasienter mer helhetlig, og kombinerte «mat som medisin» med konvensjonell medisinsk behandling. Jeg opplevde betydelige effekter av fokus på mat, søvn, avstressing og aktivitet i behandling. 

Hva bygger du dine kostråd på?

Hele 25 års klinisk erfaring med bruk av «mat som medisin» som metode. Og like lang oppsummering av forskningsbasert kunnskap. Jeg bygger også på egen erfaring fra alenemamma-tilværelsen, og bidrar med verktøy som gjør at man enklere kan ta gode livsstilsvalg for seg og sin familie.

Hvordan skiller dine råd seg fra de offisielle norske kostrådene?

Jeg er opptatt av tilbereding av maten for best mulig opptak av næring, og av måltidsrytme og periodisk faste. Jeg har fokus på tarmens betydning for fysisk og psykisk helse: Det er bedre å spise yoghurt og ost enn å drikke melk. Og du bør bytte ut sukker og kunstig søtt med honning, og moderne hvetemel med eldre kornsorter som økologisk spelt. Myndighetene sier vi skal spise mer brød, men jeg sier mindre. Men fiber skal vi ha, derfor må vi spise mer grønnsaker.

Hva synes du om de offisielle kostrådene?

Jeg synes de bør ta inn flere eksperter med andre syn når de nå skal drøfte nye råd. Skal man holde seg slank og bli frisk av kroniske livsstilsrelaterte helseplager, bør man ha mer fokus på tarmhelse. 

Hvis du kunne endret ett av disse rådene, hva ville det være?

Spis noe fermentert eller syrnet hver dag for å berike ditt tarmbakteriemangfold.

Hva synes du om forslaget til nye norske kostråd?

Det er et godt skritt i riktig retning. Mindre kjøtt og mer plantebasert mat, betyr mer fermenterbare fiber. En betydelig økning i antall porsjoner frukt, bær, grønnsaker, belgfrukt, nøtter og frø er også flott, om man samtidig formidler kunnskap om hvordan planter, slik som belgfrukter, nøtter og frø, bør tilberedes for at vi skal få tatt opp næringen. Det er derfor svært positivt at det settes fokus på måltidsglede.

Hva er det verste man kan få i seg?

Det er for mye omega-6 fra planteoljer som solsikke-, soya- og maisoljer. Og raffinert sukker, og kunstig søtt. 

Hva uroer deg mest for øyeblikket?

At vi mister det evolusjonære perspektivet – og forståelsen for at nesten all sykdom starter i tarmen. Og at vi ikke har tillit til erfaringsbasert kunnskap. Vi får aldri forsket nok, og ikke alt lar seg studere. Derfor er den kliniske erfaringen så viktig.

Er det en fare hvis folk slutter å stole på kostholdsråd fra myndighetene, og begynner å følge påvirkere i stedet?

Myndighetenes kostråd vil aldri bli individuelt tilpasset, derfor bør man skaffe seg innsikt også fra andre kilder. Sliter man med en autoimmun sykdom for eksempel, kan man bli verre av å følge myndighetenes råd. Da er det ikke one-size-fits-all. 

Rådet for legeetikk mente noe av informasjonen i «Omstart30»-boken din var villedende, og at du anbefaler en for restriktiv diett, blant annet til barn?

Omstart30-metoden gjelder i 30 dager, med fokus på å reparere lekk tarm og dempe inflammasjon. Dietten må være restriktiv for at folk skal bli kvitt kroniske helseplager. Det er en restart. Og den er ikke laget for friske barn, men for de voksne som har ansvar for barn med helseutfordringer. Jeg erfarer at metoden kan lindre både forstoppelse, astma, allergi og plager med uro og adferdsutfordringer.

Slik svarer Helsedirektoratet om evolusjonært perspektiv, tarmhelse og autoimmune sykdommer:

– Når vi gir kostråd, må de sørge for at vi dekker næringsbehov og samtidig reduserer risikoen for å utvikle sykdommer som diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdommer. Vi tar hensyn til ny forskning, men det kan ikke være noen få studier, og det må være flere ulike studier, før vi kan legge dem til grunn, sier Linda Granlund i Helsedirektoratet, som påpeker at de nasjonale kostrådene er tilpasset den friske befolkningen: 
    Hvis man har alvorlige sykdommer, er det viktig at man ser på kostholdet i sammenheng med behandling. Man kan spise i tråd med kostrådene på svært mange måter. Det viktigste er at det er variert og hovedsakelig plantebasert.