Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Hampus Lundgren
Hampus Lundgren les mer

Trening

Skal du trene barna dine så bør du kunne dette

Øyvind Skagemo tror han er den typiske pappatreneren; spilte selv, ble aldri god, fortsatt hekta.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

På den store gressbanen står en enslig pappa og dribler. På avstand ser det hele svært stusslig ut, men mannen har kontroll på bena, ballen og gummistøvlene. Joda, Øyvind Skagemo (42) har fått med seg at det vannavstøtende fottøyet unektelig gir visse assosiasjoner, men det regner faktisk og tiåringene han trener er blitt henvist til anleggets ytterkant der grus og søle utgjør jordsmonnet og et sleivspark sender ballen ut i Poverudelva.

– Ungene får trene og spille på de dårligste banene. Som du ser så blir ikke gressmatta brukt nå. Det burde ikke vært slik, sier Skagemo som er en av flere trenere i Asker fotball.

Så mange som mulig
Jo flere voksne som er involvert, jo større balanse og forutsigbarhet for ungene mener han. Ved sykdom eller overtidsarbeid kan en annen med like god kjennskap til laget steppe inn. Foreldretrenerne får også mindre å gjøre per snute. Dermed kan jobben også gjøres bedre og med større grad av overskudd.

– Vår visjon er at ungene skal ha en følelse av å være i et trygt og stabilt miljø. Det er naturlig at mange faller fra idretten, men vi ønsker å holde på så mange som mulig. Det handler om å bygge rutiner for å kunne trene hele livet.

– Hva slags trenertype er du?

– Jeg representerer nok gjennomsnittet av foreldretrenere her til lands. Har spilt fotball selv, ble aldri særlig god, men er fortsatt veldig glad i sporten.

– Men jeg har også tatt kurs for treningsledere, og jeg er utdannet fysioterapeut så jeg kan litt grunnleggende anatomi og fysiologi.

«Stor vilje, liten viten»
Senest forrige uke omtalte DN Aktiv nye danske undersøkelser som viser at fedme vil forkorte levetiden til unge som vokser opp i dag, stikk i strid med siste års tendens til at levealderen øker.

Unge i dag er i større grad med i organisert aktivitet enn for 15–20 år siden. Det er det som skjer før og etter som er problemet. Trenere for de yngste gruppene har med andre ord en svært viktig oppgave – å pirre lysten til å være aktive hele livet.

Som foresatte og foreldre kan du bidra til å gjøre barnefotballen til en opplevelse for barna. Her er noen huskeregler:

1.Støtt opp om klubbens arbeid – gjennom foreldremøter forankres fotballens og klubbens verdisyn.
2.Møt fram til kamper og treninger – du er viktig både for spillerne og miljøet.
3.Gi oppmuntring til alle spillerne i med- og motgang – dette gir trygghet, trivsel og motivasjon for å bli i fotballfamilien lenge.
4.Vi har alle ansvar for kampmiljøet – gi ros til begge lag for gode prestasjoner og Fair Play.
5.Respekter trenerens kampledelse – konstruktiv dialog om gjennomføring tas med trener og klubb i etterkant.
6.Respekter dommerens avgjørelser – selv om du av og til er uenig!
7.Det er ditt barn som spiller fotball. Opptre positivt og støttende – da er du en god medspiller!

Kilde: Norges Fotballforbund

Foreldrevettregler

- Det er stor vilje, men liten viten blant mange foreldretrenere, sier forsker og fysioterapeut Grethe Myklebust ved Senter for Idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole.

«Ofte enten eller»
Hun mener det er viktigere enn noen gang at foreldretrenere vet hva de holder på med. Å være glad i å trene selv holder ikke:

– Man må vite hvordan barn og unge utvikler seg. Ha kjennskap til de grunnleggende motoriske ferdighetene og hvordan man skal trene dette opp. Det er i organisert idrett mange barn får sin eneste aktive stimulans. Jeg snakker ikke om hvordan gjøre talentene best mulig, men hvordan få de store massene til å like aktivitet og fortsette med aktivitet resten av livet.

Myklebust som driver med idrettsskadeforskning vet at mange klubber benytter seg av ufaglærte til å stille opp. Behovet i den organiserte idretten er stort, og foreldre stiller opp for de yngste årsklassene.

– Det er flott og jeg sier ikke at foreldre ikke vet hva de driver med. Men egentlig burde de beste trenerne hatt de yngste utøverne. Det er ofte enten eller i ung alder. Faller man utenfor, blir det fort til at man skyr trening videre i livet. En god trener for barn skal få med seg og motivere alle. Man bør kunne det grunnleggende innenfor treningslære.Slik kunnskap er lett tilgjengelig og Myklebust oppfordrer blivende trenere innenfor barneidretten til å ta kontakt med de ulike særforbundenes fagsider som kan hjelpe med kurs og tips. I tillegg har Senter for Idrettsskadeforskning en nettside der du blant annet får tips og råd om hva du kan gjøre for å holde ungene dine skadefri.

Invester alltid i 20 minutter oppvarming før en spesifikk treningsøkt. Her er gode tips til hva ungene bør gjennom

Løpsøvelser, rett frem, sideveis, baklengs, bevisstgjør riktig løpeteknikk, bruk kjegler eller ball så det blir morsommere.
Styrkeøvelsermed kroppen som belastning, igjen riktig teknikk. Trene hele kroppen med noen basisøvelser
Balanse/koordinasjon.Gjør øvelser på ett ben, men prøv å ha hofte, kne og ankel i en rett linje (kne over tå). Bruk gjerne ball som kastes eller sparkes mellom spillerne. Øvelsene blir vanskeligere hvis en står på et ustabilt underlag eller lukker øynene
Teknikktrening. Trene inn god teknikker tilpasset idretten du jobber med. I en idrett med mye hopp og landinger, øv inn tobenslandinger med bøy i hofter og knær. I en idrett med finter (for eksempel håndball) bør fintene trenes inn smalere, dvs ikke sett benet for langt ut fra kroppen.
Gå inn på www.skadefri.no Der kan du klikke deg inn på videoer med øvelser for alle områdene over

Kilde: Grethe Myklebust/NIH

Oppvarming for barn og unge

Sosialt prosjekt
I de store ballidrettene og også i alpine skigrener er det mange skjær i sjøen. Skadeproblematikken er også vesentlig for NIH.

– I langrenn er ikke idrettsskader så utbredt. I ballidrettene er det mye mer å ta tak i og en god trener må vite hva man skal gjøre for å redusere risikoen for at ungene skal skade seg. Foreldretrenere gjør en kjempeviktig jobb. Det viktigste er at det man holder på med ikke er tilfeldig. Det har ikke barn og unge råd til.

På Dikemark scorer en av Skagemos spillere et flott mål, rekker armene i været og er raskt tilbake på egen banehalvdel. Fra sidelinjen høres lett klapping, ingen vill jubel. Foreldrene har fått beskjed om å opptre disiplinert.

 

– Skrik og skrål fra tilskuerne synes vi ikke hører hjemme i barneidretten. Lett oppmuntring er bra, men vi har sett for mange eksempler på foreldre som tar av. Å skryte av laget på Facebook, hvor mange mål ungene har scoret og så videre, ønsker vi heller ikke noe av.

Skagemo mener fotball er et av de viktigste sosiale prosjektene på barneskolen, der de som drar i gang som regel er foreldre.

– Det var nok mindre foreldrestyrt før, men da aktiviserte ungene seg i større grad selv på fritiden. Utfordringene for sånne som oss er å få med flest mulig, lengst mulig. Fra de superaktive til de som knapt rører seg. Og om vi må klare oss med de dårligste banene får så være, men det er kjedelig at vi skal blir plassert der de eldre årskullene ikke vil være, sier Skagemo.




– Det er engasjerte foreldre som driver breddefotballen fremover. En ivrig pappa kan være mye bedre enn en fagutdannet, ung, ambisiøs trener, sier Bjørnebye.

Men lagt til grunn at mor eller far ikke kun er ute etter å gjøre laget best mulig for selv å fremstå som en stjerne.

– Med riktige pedagogiske evner, samt noe innsikt i faget, kan man være en flink trener på barne- og ungdomsnivå. En god trener gjør ungene interessert i å fortsette, vedkommende sørger for at ungene får et eierskap til egen utvikling. Det verste en trener kan gjøre, er å overkjøre ungene med stramme programmer og alt for høye ambisjoner, sier han.

Han mener vi skal lovprise den norske modellen som er basert på frivillighet. Foreldretrenere kan dra det for langt, men uten dem ville det stått skralt til med rekrutteringen.

– Klart det er mange som drar det for langt og ikke vet hva de driver med. Men i det store og det hele er dette en modell som fungerer veldig bra. Vi vil gjerne ha blandingsmodell med trenere utenfra sammen med foreldre. Vi må redusere tilfeldigheter ute i aktivitetene.

Bjørnebye mener riktignok at gode trenere ikke nødvendigvis skal trene de beste spillerne.

– I Nederland er det tradisjon for at toppspillere som for eksempel Dennis Bergkamp starter på ungdomsnivå når de skal prøve seg som trenere. I Norge har det vært litt motsatt. For eksempel begynte jeg min trenerkarriere på landslaget. Det var ikke så lurt. På barne- og ungdomsnivå møter man en rekke utfordringer som trener. Dette bør få høyere status, og det ser vi tendensen til allerede, sier Bjørnebye.

Lovpriser engasjerte foreldre

Det er 27 000 fotballag i Norge. De fleste er barne- og ungdomslag som i stor grad drives av frivillighet. Tidligere landslagsspiller Stig Inge Bjørnebye, som nå er utviklingssjef i Norges Fotballforbund, mener den norske modellen fungerer.



Les flere saker på DN Aktiv

- Eldre mosjonister løper penere enn yngre

- Folk er for opptatt av trening, for lite av form

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Aktiv Trening
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Se video fra DN aktiv