BLOGG: Spenningen hang i den varme luften, og arrangørene kom med siste informasjon over høyttalere, og gikk deretter over til den obligatoriske Highway To Hell (AC/DC), som starter alle etapper hvert år.
Vi var endelig i gang. Først et par kilometer på asfalt ut av Oberstdorf, med ivrig publikum på alle fortau. Definitivt stemningsskapende, og enda mere stemningsskapende var fjellene som tårnet seg opp rett foran oss, der vi løp på flaten.
Denne etappen var omtalt som en "myk start", og var forsåvidt det, med en passe hard stigning gjennom skogslandskap fram til første matstasjon etter ca 11 km, for deretter å stige opp til Fidererscharte på 2214 meters høyde. Og det var ingen myk stigning.
For øvrig hadde Elisabeth etter å ha lest høydekurven konkludert med dette ikke var noen stav-etappe (ikke bratt nok opp og ned), og lot derfor stavene være igjen i bagasjen som var på vei til Lech med lastebil. Hun endte opp med å legge beslag på de nye stavene til Espen på minst 80% av dagens etappe, og starter helt klart med staver i morgen.
Stigningsgraden medfører at de fleste er nødt til å gå i brattbakkene ..ja, vi også, og gitt at stier gjennom Alpene mange steder har plass til kun en person, med enten stup eller rullesteiner ved siden av, blir det mye kø.. Kø i oppoverbakker, og kø i nedoverbakker, men etter noen timer er det stort sett greit. Man tar den hvilen man kan få.
Siden vi er inne på underlag, kan det nevnes at vi i dag har løpt på asfalt, skogssti, grusvei, jord, løse steiner (knyttnevestørrelse), fjellsti, hengebroer over elver, hengebroer langs traverser i mangel av sti, trestammer, og bark. Barkunderlaget mot slutten var svært velkomment for slitne føtter (Espen sine).
Så etter 34,6 km og to offisielle matstopp og to uoffisielle, 4325 forbrukte kalorier, 2083 meter opp og 1469 meter ned, kom vi i mål på 6:14:58, og ligger dermed som lag nr 53 av 103 i Mixed-klassen. Målet for søndag er å klatre slik at vi ser 40-tallet.
Ellers har vi hatt gleden av å treffe på de to andre norske deltagerne for året; Merete Erga og Tine Klevstad i Team 70* (degrees) North Alta, som kom inn på 6:26:52 og er 15 av 31 i kvinneklassen, og var godt fornøyd med lørdagens etappe.
Hovedinntrykk: Det er faktisk bratt i Alpene også om sommeren, og det er stadig gøy å løpe. Enn så lenge. Og søndag venter Rüfikopf og Valfagehrjoch i en mye brattere etappe enn i dag.
Les flere blogginnlegg:
<b>Galskap i tynn luft</b>
<b>En luftig og spektakulær etappe</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.