DN har tidligere skrevet om genenes viktighet i forhold til fysiske prestasjonsevner.
Les også: Så mye betyr gener for suksess i idrett
For 199 kroner kan du selv kjøpe en gentest som skal gi svar på hva slags trening som passer deg best: eksplosivitet eller utholdenhet?
Testene har vært tilgjengelige i Norge hos apotekkjeden Boots siden 2014.
Til tross for at forskning tyder på at gener og arv ikke er ubetydelige for idrettsprestasjon, ser ikke førsteamanuensis i skiidrett, Thomas Losnegard ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne på Norges Idrettshøyskole (NIH), noen fordeler med å teste genmaterialet.
- Jeg ville ikke ha gjort det på mine egne barn, for å si det slik. Det handler vel til syvende og sist om å ha glede av idretten, sier han.
Losnegard mener seleksjon i form av gentesting blant annet kan ramme Norges vinteridrett.
- Hvis du gjennomfører en slik gentesting og ønsker å selektere tidlig, kan det hende vi mister årsaken til at vi er så gode i vinteridrett i Norge - nemlig at vi har et veldig stort mangfold, sier han.
Endrede idrettskrav
Fordi skisporten har endret seg gjennom de siste tiårene, mener Losnegard det nå er plass til ulike talenter innenfor samme idrett.
- Dagens langrenn er såpass komplekst med sprint, fellesstart, individuelle starter og så videre, at utøvere kan ha veldig mange ulike ferdigheter og likevel bli gode. Du kan på en måte finne din nisje, utdyper han.
Det samme gjelder i fotball, legger Losnegard til.
- Det vi i idrett kaller arbeidskrav endres hele tiden. Om 20 år vil kanskje langrenn se annerledes ut. Det er vanskelig å genteste barn for å vite hvilken idrett de kan bli gode i, når vi ikke vet hvordan idretten vil se ut i fremtiden, utdyper han.
«Sprint-gen»
Forsker Anja Bye ved K.G. Jebsen Senter for Hjertetrening på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) forklarer testen i norske apoteker analyserer genet ACTN3.
Dette finnes i raske muskelfibre som blant annet er viktig i sprint og vektløfting.
Flere studier har vist at ACTN3 er viktig om du skal bli sprinter i verdenseliten, ifølge Bye.
- Hos hele 18 prosent av befolkningen i Norge fungerer ikke dette genet som det skal. Det har ingen effekt på helsen, men flere studier har vist at genet er viktig om du skal bli veldig god i idretter som krever eksplosiv styrke og hurtighet, sier hun.
Bye mener også det er interessant at forskning har vist at dersom du har ambisjoner om å bli toppidrettsutøver i utholdenhetsidretter som maraton, er det en fordel å være blant disse 18 prosentene hvor genet er «slått av».
- For snevert
I likhet med førsteamanuensis Thomas Losnegard ved NIH, er Bye skeptisk til å anbefale de kommersielle gentestene.
NTNU-forskeren refererer til at flere studier har vist at ACTN3 kun forklarer tre prosent av den totale variasjonen i muskelfunksjon - noe som betyr at svært mange andre gener også spiller inn.
- Du får derfor et snevert bilde ved kun å analysere ett gen, sier Bye.
Hun understreker i tillegg at mange gener spiller inn i forhold til hvilken treningsform du passer best til, og at denne gentesten kun undersøker ett enkelt gen.
- Du bør derfor ta resultatene med en klype salt, sier hun.
Umodent marked
Markedsdirektør Ida C. Wille i Boots Apotek forklarer at salget av hjemmetester ikke har slått an i Norge.
1. februar i år trakk apotekkjeden en rekke gentester ut av sitt faste sortiment.
DN fikk imidlertid gjennom en ringerunde til noen av Boots' apoteker i de største norske byene, bekreftet at hjemmester for «sportsgenene» ACTN3 fortsatt er i salg.
«Vi har valgt å ta tilnærmet alle gentestene ut av sortiment. Norge viser seg å være et svært umodent marked for slike tester og salget har vært lavt. Av tester som går på menneskets DNA har vi ingen igjen i fast sortiment men vi har to selvtester fra YesNo i vårt faste sortiment. Disse er: YesNo urinveisinfeksjontest som tester baketerienivå ogYESNo Bakterie/Sopp underliv. Denne tester DNA til sopp, altså ikke DNA til personen som blir testet», opplyser hun i en epost til DN.
Les også: - Den største feilen mosjonister gjør, er å ta fri
For 11 år siden var det to norske utraløp. I år er det 42
Anbefaler mosjonister å trene på «overkapasitet»
Se DNtv:
Gjør seg klar til ti timer med staking:
