Hellas og Italia har lært oss litt om konsekvensene av å satse på populistiske politikere. Norske velgere bør derfor merke seg at et nesten samstemt økonomkorps anbefaler høyere skatt på eiendom i bytte mot lavere skatt på andre ting . Og at ingen politiske partier har det på dagsorden.

Bolig og hytter beskattes i dag gunstigere enn andre investeringer. Det er per definisjon en subsidiering som det er vanskelig å finne andre begrunnelser for enn at det er populært hos dem som får subsidien.

Men når boligeiere blir subsidiert, må andre betale mer skatt, og da først og fremst de som ikke eier bolig. Blant dem er det et stort innslag av de svakeste i samfunnet. Samtidig er verdien av subsidien størst for dem med de dyreste boligene. Den gunstige beskatningen av bolig har dermed en klart usosial profil.

Finansdepartementet har beregnet verdien av subsidieringen bolig og fritidshus til 54 milliarder kroner i 2012-budsjettet. Det har departementet gjort ved å se hvor mye høyere skatten ville vært dersom boligformuen hadde blitt beskattet på linje med bankinnskudd. De to største postene i regnestykket er at avkastningen av bankinnskudd beskattes, i motsetning til avkastningen på bolig, og at formuesskatten er høyere på bankinnskudd.

Bolig konkurrerer med andre investeringer om sparekapitalen i Norge. Spesialbehandlingen av boliger fører til at nordmenn investerer for mye i bolig og for lite i ting som bidrar til landets vekstevne. Formuesskatten bidrar til det samme. I tillegg gjør den det dyrere for norske eiere å eie i næringslivet enn for utlendinger.

Det er meningsløst å organisere samfunnet slik at staten eier det meste av næringslivet samtidig som det oppfordrer befolkningen til å investere i boliger fremfor næringsliv og i tillegg beskatter utenlandske eiere gunstigere enn norske.

Det var nok til å fjerne både formuesskatten og toppskatten, og samtidig øke bunnfradraget med nesten 10.000 kroner

Norge utmerker seg også med å ha lav eiendomsskatt sammenlignet med andre land og svært forgjeldede husholdninger. Det er vanskelig å forstå at det er et politisk mål når vi har sett hvilke dramatiske konsekvenser en boligboble som sprekker, kan få.

Forrige sentralbanksjef Svein Gjedrem brukte store deler av sin siste årstale i 2010 til å argumentere for høyere skatt på eiendom og lavere skatt på formue og inntekt. Han viste at dersom Norge innførte en eiendomsskatt på linje med det som er vanlig i land det er naturlig å sammenligne oss med, ville øke skatteinntektene med 25 milliarder kroner i 2010. Det var nok til å fjerne både formuesskatten og toppskatten, og samtidig øke bunnfradraget med nesten 10.000 kroner.

I vinter benyttet SSBs forholdsvis ferske sjef Hans Henrik Scheel sin årlige presentasjon av «Økonomisk utsyn» til å argumentere for det samme. Han kom til SSB fra stillingen som sjef for Finansdepartementets skatteavdeling og bør vite ha han snakker om. Han viste til beregninger i SSB som tilsier at en økning i pengemarkedsrenten på to prosentpoeng vil fjerne all boligprisvekst de kommende tre årene.

Fjerning av rentefradraget, som mange har tatt til orde for, tilsvarer en økning i rentebelastningen på rundt regnet ett prosentpoeng, og verdien av rentefradraget er anslått til 24 milliarder kroner. Verdien av den norske boligformuen er på rundt 5400 milliarder kroner. Innføring av en eiendomsskatt på halv prosent vil dermed gi omtrent like store inntekter som fjerning av rentefradraget, bare for å anskueliggjøre størrelsesorden.

Det viktige er å sørge for likebehandling av investeringer. Sammen med fjerning av formuesskatt og lavere skatt på inntekt vil det bidra til bedre vekstevne og større norsk eierskap i næringslivet.

Dessuten er en av de fine tingene med å beskatte bolig i stedet for andre ting, er at hus og leiligheter ikke er mobile. De kan ikke flytte til utlandet og er vanskelige å gjemme bort.

Sofie Mathiassen er politisk redaktør i Dagens Næringsliv.

Les også: - Rik på å kjøpe hytte? Glem det!

Rotevatn: - Noen må si det: Dette er elefanten i rommet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.