Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Schibsted har 136.000 opplysninger samlet om DN-journalist Bjørn Eckblad. Utskriftene dekker mange trappetrinn,Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Schibsted har 136.000 opplysninger samlet om DN-journalist Bjørn Eckblad. Utskriftene dekker mange trappetrinn,Foto: Skjalg Bøhmer Vold les mer

Kommentar

Dette vet mediekjempen om oss

Hvorfor vil Schibsted vite når og hvor jeg leste saken «Slik finner du riktig BH»?

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Det var 16. oktober ifjor. Klokken var 10.14:48. Jeg hadde tatt frem smarttelefonen fra Apple, som kjørte operativsystemet iOS i versjon 7.0.2. Nettleseren het Safari, og jeg leste saken «Bergenser blir statssekretær» i Bergens Tidende. Jeg var koblet til et nettverk med ip-nummer 195.0.192.66. Det er bredbåndet i Dagens Næringsliv.

Trolig satt jeg i et redaksjonsmøte, og det var sikkert derfor jeg smugsurfet på mobilen. Akkurat dette siste vet ikke Schibsted.

Men resten ligger lagret på Schibsteds Cassandra-servere. I tillegg til over 130.000 andre datapunkter om meg fra det siste året.

Hvis du ikke er paranoid, har du for lite informasjon.

At jeg brukte telefonen er lagret i kolonne G i et av regnearkene jeg nylig fikk utlevert fra Schibsted.

Totalt er det i underkant av åtte tusen ruter med data i akkurat dette regnearket, som viser min aktivitet i SPiD. SPiD er navnet på Schibsteds innloggings- og betalingsløsning.

Du er også med, iallfall hvis du abonnerer på Schibsted-aviser som VG+, Aftenposten eller Bergens Tidende. Eller hvis du har handlet på Finn.no de siste årene eller meldt deg inn i Vektklubben.

Min første oppføring er fra ifjor sommer. Midt på natten norsk tid logget jeg på et nettverk på kanadisk side av Niagara Falls. Målet var valutakalkulatoren på Finn.no.

Schibsted vet også at jeg var inne på Aftenposten klokken 23.48 på nyttårsaften ifjor. Siden bredbåndet var fra Get og jeg brukte nettleseren Chrome til å surfe fra en Mac, er det liten tvil om at jeg var hjemme. Husker ikke hva jeg så etter ... Men Aftenposten husker at jeg var der. I regnearket der denne informasjonen ligger er det over 70.000 ruter med data.

Etter å ha bedt om innsyn i alt Schibsted og SPiD har lagret om meg, fikk jeg etter et par uker oversendt et regneark og en word-fil med data. Dagen etter kom en konvolutt fra VG i posten. Den inneholdt utskrift fra en database med snaut 58.000 ruter og dekker de tre månedene jeg var betalende abonnent på VG+ i 2013.

VG vet at jeg var tidlig i gang med ipaden den 11. november ifjor. Jeg klikket på en sak på VGTV om at Garry Kasparov hadde ankommet Chennai, trolig for å bistå Magnus Carlsen under sjakk-VM. Jeg brukte 333 sekunder på innslaget.

Mine persondata, som Schibsted plikter å utlevere etter personopplysningsloven, er også fulle av Finn-koder. 6. juni satt jeg for eksempel og kikket på en 1984-modell Jaguar XJ V12. Trolig havner jeg i mappen «menn, snart 50, som trolig vil kjøpe bil om et par år».

VG har registrert alle nyhetsbrevene jeg har mottatt. Det kunne godt vært flere, tenker jeg. Men så ser jeg at VG også vet hvor mange jeg åpnet. Kun ett. Julehilsenen de sendte meg ifjor.

Jeg har lest om «Norges råeste party-villa», «Linda Johansen: – Jeg har levd i et kroppsfengsel», «Sørland om jukserumpa» og «Slik finner du riktig BH».

Økten den 29. september varte i nøyaktig 1112 sekunder.

Slikt vet VG om meg. Hvorfor?

Innhold og reklame kryper tettere innpå oss. Avsenderne vet mer og mer om hva vi leter etter, når vi gjør det og hva vi klikker på. Den som utnytter persondata best vinner. Schibsteds mål er å bli like flink som Facebook og Google.

Les også: Den nye målgruppen: Du og jeg

Schibsted organiserer data ved hjelp av Cassandra, en serverstruktur utviklet for Facebook. I gresk mytologi var Kassandra en forførende kvinne som kunne spå om fremtiden. Det kan ikke jeg. Men jeg vet hvordan hun finner riktig BH.

Lurer du på hva Schibsted kan og ikke kan gjøre med informasjonen om deg? Send oss ditt spørsmål i kommentarfeltet eller på mail til markus.tobiassen@dn.no

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Lese mer om medier, nett, teknologi? Følg @DN_Etterbors og @bjorneckblad på Twitter

 

Les også:

  Den nye målgruppen: Du og jeg

Se 8-åringen som tjener millioner på YouTube

Beskjed til alle som har drukket Red Bull uten å få vinger: Dere har krav på 13 mill. dollar i erstatning

NRK må trolig kutte et 100-talls stillinger

Følger etter Facebook og Google

VG, Aftenposten og Finn gjør som Facebook og Google: Selger informasjon om deg til annonsørene.

av Anders W. Hagen

Datainnsamling er blitt en viktig del av Schibsteds virksomhet. Schibsted har allerede 2,26 millioner registrerte brukere på innloggingstjenesten SPiD.

– For mediebransjen er det er det et problem at store medie­byråer og aktører som Google og Facebook har langt mer detaljerte data om våre brukere enn det vi selv har, sier Lars Vinden.

Han er datasikkerhetssjef i Schibsted og har ansvar for at selskapet følger personvernreglene.

«Sovet i timen»

I Schibsteds ferske Future Report står det: «I tiden som kommer tror vi alle online-selskaper vil forsøke å bygge sterkere, rikere og mer komplette digitale identiteter av sine brukere.» Hensikten er blant annet å kunne forutse kundeadferd og matche brukere med målstyrte reklamebudskap.

– Vi må følge i fotsporene til Google og Facebook i utviklingen av et innlogget økosystem, sa strategidirektør Frode Eilertsen i Schibsted tidligere i høst.

Schibsted jobber for tiden med å revidere sin datapolicy i samråd med Datatilsynet.

– Vi har sovet i timen og latt andre parter samle inn og kommersialisere data. Vi ønsker derfor å begrense tredjeparters tilgang til data, både ut fra personvernet og kommersielle hensyn, sier Vinden.

Tilpasser med data

DNs journalist Bjørn Eckblad ba Schibsted om innsyn i alle data mediekonsernet har lagret om ham: Mellom juli 2013 og oktober 2014 har Schibsted opplysninger om 5300 unike sidevisninger. Informasjonen er koblet med tidspunkt og dato, epostadresse, ip-adresse som gir geografisk posisjon, informasjon om han bruker nettbrett, mobil eller pc.

Grunnen til at Schibsted kan samle inn disse dataene er at brukeren har vært pålogget med nettbetalingssystemet SPiD. Gjennom SPiD kan Schibsted koble brukerens nettaktivitet med alder, bosted og abonnementer på Schibsted-tjenester og nyhetsbrev. På sikt vil aktivitet, adferd og interesser samles i en felles profil på tvers av Schibsteds tjenester.

– Hva skal dere med alle disse brukerdataene?

– Vi lagrer opplysninger for å utvikle bedre tjenester med brukeren i sentrum, tilpasset hvert enkelt individ og deres interesser her og nå, sier Lars Vinden.

Han sier at bare Schibsted har tilgang på innsamlede data.

– Vi bruker enkelte underleverandører, som skytjenester for lagring av dataene og analyseverktøy, men disse har ikke rett til å bruke Schibsteds data til egne formål. Vi selger heller ikke data til tredjeparter, med én liten modifikasjon: Annonsører kan kjøpe annonsevisninger for spesifikke målgrupper. Disse målgruppene kan eksempelvis bestå av kjønn, alder og bosted, men de er basert på anonyme data, sier Vinden.

Datatilsynet: – Et personvernproblem

Oslo: Direktør Bjørn Erik Thon sier Datatilsynet har jobbet mye med personvernutfordringene ved innsamling og bruk av «big data». Problemstillingene kan også være relevante for adferdsbasert annonsering: Reklame som samkjører store datasett for å rette reklamebudskapet mot svært avgrensede målgrupper.

Datatilsynets Bjørn Erik Thon tror mange ikke er klar over hva som skjer med brukerdataene. Foto:Hampus Lundgren
– Dette er ekstremt komplekse systemer, noe som er problematisk fra et personvernsynspunkt. Det at vi ikke forstår hvordan og hvilke data som samles inn og hvordan de brukes er i seg selv et personvernproblem, sier Thon.

Les også: EU vil hundredoble bøtesatser for personvernbrudd

DN har tidligere omtalt Schibsteds planer om å samle alle trafikk- og brukerdata fra SPiD i én strøm som kan tilbys annonsørene. Mediebyråene, som håndterer store deler av annonseomsetningen i Norge, er i gang med kjøp av reklameeksponeringer basert på detaljerte brukerprofiler og adferdsdata.

Thon mistenker at svært mange brukere av både Schibsteds nettjenester, Facebook og Google vet lite om hva som skjer med brukerdataene deres.

– Kunnskap om hvilken kontrakt man inngår og hvilke innsynsrettigheter man har er nok begrenset, sier Thon.

Mest sett på DNtv nå

Etterbørs VG Personvern Schibsted Big Data Facebook Kommentar
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Mest sett på DNtv nå

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør