I dag legger kulturminister Thorhild Widvey frem sin fremtidsvisjon for norsk film.
Filmmeldingen var ventet å avklare flere sentrale spørsmål:
Skal Norge få en incentivordning som skal gjøre det økonomisk gunstig å legge store Hollywood-produksjoner til landet?
Reddes landets filmfestivaler og cinemateker, som til nå har vært holdt i live av avgiften på et raskt fallende dvd-salg?
Og hvilke konkrete mål skal norsk filmpolitikk styres etter?
Færre kroner og tall
Her her hovedpunktene i filmmeldingen:
1. Mer overordnede og vage mål
- Det legges opp til fire kulturpolitiske mål: Et bredt og variert filmtilbud, god formidling og tilgjengeliggjøring, solid publikumsoppslutning og en sunn bransjeøkonomi. Målene kommer med få detaljerte føringer og tallfestes i liten grad, utover at man forventer at norskandelen i kinomarkedet oppretholdes.
2. Incentivordning
Widvey garanterer en incentivordning og sier den vil være på plass i 2016. Flere detaljer om hva slags ordning det blir er derimot ikke klart, og i selve filmmeldingen er lovnadene langt mindre klare
3. Mindre byråkrati
- En rekke av tilskuddsordningene forenkles. Den rødgrønne regjeringen hadde 14 tilskuddsordninger med egne underordninger og særordninger igjen som alle var regulert via føringer fra Kulturdepartementet og kulturbudsjettet. Organisasjoner som Norsk Filminstitutt skal i større grad selv stå for prioriteringene.
4. Mer regionalt
Det blir sterkt satsing på filmproduksjon i regionene. De regionale filmsentrene får et tydeligere ansvar for film til barn og unge, og til talentutvikling. Den nasjonale filmkommisjonen, som har ansvaret for å lokke utenlandske innspillinger til Norge, legges ned. Ansvaret gis i sin helhet til de regionale kommisjonene.
5. Mindre regionalt
Den statlige støtten til de regionale filmfondene avvikles og man vil i fremtiden kun støtte to til tre regionale filmfond. Dette blir både en pisk og en gulrot for å få landets seks filmfond til å konsolidere seg.
6. NFI får ansvaret for festivaler og cinemateker
- Fondet som har finansiert norske filmfestivaler og cinemateker flyttes fra Film & Kino og inn i kulturdepartementet. Ansvaret for å holde liv i filmfestivalene og cinematekene skyves over på Norsk Filminstitutt.
Turbulent for filmministeren
Forholdet mellom Widvey og filmbransjen har vært en liten berg-og-dalbane.
De to kom skjevt ut fra starten da et av Widveys første grep var å kutte 32,5 millioner i produksjonsstøtten til Norsk Film.
Under filmfestivalen i Haugesund i august ifjor toppet konfliktnivået seg.
LES OGSÅ: – Mistilliten er blitt så stor
Der ble Widvey verbalt angrepet for åpen scene under Amanda-prisutdelingen, før hun selv svarte med å kalle kritikken hysteri.
LES OGSÅ: Noen av Widveys hovedutfordringer på filmfeltet
Fra utskjelt til omfavnet
Siden den gang har flere kritikere snudd.
Under filmfestivalen i Tromsø i januar var arge kritkere fulle av lovvord.
Det skjedde etter at Widvey blant annet hadde gjennomført endringer i etterhåndsstøtten, varslet grep for å sikre finansiering av norsk film og gitt hint om at en incentivordning kunne være på vei.
Men støtten kom med klare forbehold om at Widvey måtte følge opp ord med handling i dagens filmmelding.
LES OGSÅ: Fra utskjelt til omfavnet
LES OGSÅ: Widvey skjerper kravene til norsk film
Konkrete målsetninger fra Trond Giske
Den forrige filmmeldingen kom i 2007 da Trond Giske var kulturminister.
- Et produksjonsvolum på 25 filmer i året.
- Tre millioner solgte billetter til norske filmer i året – tilsvarende en markedsandel på 25 prosent.
- Norske filmer, tv-serier og dokumentarer i konkurranse om viktige internasjonale priser.
- En 15 prosents norskandel i dvd- og strømmemarkedet.
- En dobling av norsk filmeksport innen 2010.
- En kvinneandel på minst 40 prosent i nøkkelposisjoner i filmbransjen.
- En innkjøpsordning for norske filmer til folkebibliotekene etter modell av ordningene for litteratur og musikk.