Det skriver Norwegian-sjef Bjørn Kjos i sin nye bok «Høyt og lavt» som ble publisert i dag.

I forbindelse med en forestilling i Den Norske Opera våren 2011 traff Bjørn Kjos tilfeldigvis næringsminister Trond Giske.

Regjeringen hadde nettopp skrevet i en stortingsmelding at den ville vurdere å selge seg ut av SAS, og Kjos spurte Giske i en litt fleipete tone om de hadde funnet noen kjøpere.

Giske svarte i samme tone:

- Kan ikke dere kjøpe det, da?

- Dere blir nok ikke rike av den prisen vi ville sette på SAS, fleipet Kjos videre.

Men det skulle ifølge Bjørn Kjos vise seg at det lå noe mer under næringsministerens spøkefulle hint. For så fortsatte han:

- Vi trenger en industriell kjøper. Kunne vi ha funnet en nordisk løsning, ville ikke noe vært bedre.

- Kan sikkert få det grisebillig

Bjørn Kjos nevnte det for Norwegians styreleder Bjørn Kise. Han tente på ideen.

- Vi må se på det. Vi kan sikkert få det grisebillig, og ta corner på hele Nord-Europa. Dere må virkelig sjekke mulighetene, sa han.

- Jeg lover deg at vi skal se på det, men selv må jeg innrømme at jeg er ytterst skeptisk. Det er jo i realiteten et konkursbo med over 40 fagforeninger. Og noen av dem er vel de vanskeligste i hele verden. Dessuten får vi neppe lov av Konkurransetilsynet til å overta.

- SAS fikk jo lov til å kjøpe Braathens, og vi har ikke noen særlig annerledes situasjon nå, innvendte Bjørn Kise.

- Rett nok. Men jeg tror det var regjeringen den gangen som overkjørte tilsynet, sa Kjos.

- Ja, men det kan den gjøre her også, sa styreleder Kise. Han ga aldri opp det han trodde på, før siste stein var snudd.

Verre enn de trodde

Derfor begynte Kjos å diskutere mulighetene internt.

Siden styret nå ville utrede muligheten for å kjøpe SAS, måtte Norwegian sette seg ordentlig inn i selskapet og se hva det faktisk hadde av verdier.

- De bruker ikke bensin, de drikker, sa en Norwegian-ansatt til Kjos etter å ha analysert hva SAS sannsynligvis betalte i bensinutgifter.

Kjos og co. så med én gang at det ikke var noen vits i å vurdere store deler av flåten, da den var gammel og altfor dyr å fly med, så de konsentrerte oss bare om de flyene de mente de kunne bruke.

- Dette er verre enn jeg hadde trodd, Bjørn. Av de 114 flyene vi har sett på, er det vel bare syv-åtte stykker vi selv ville finne på å bruke, fikk Kjos vite.

- Det er ikke mulig, sa Kjos.

- Jo, det er bare pensjonister som kan skru på disse maskinene, fikk han vite.

I det neste styremøtet forklarte Bjørn Kjos at regjeringen trolig ønsket at de overtok SAS, men at han var skeptisk ut fra de resultatene de hadde funnet.

Bjørn Kise så overbærende på ham og sa:

- Jeg synes likevel vi skal be om et møte med dem. Vi må ha en strategiplan.

Møtte Wallenberg i Stockholm

Styret vedtok at de skulle sette opp et møte med Næringsdepartementet og redegjøre for hvordan Norwegian mente de kunne overta SAS.

Departementet var naturlig nok interessert i å høre hva de hadde å si.

- Vi sa at det største hinderet var flåten - at vi aldri ville greie å tjene penger med en så uensartet og gammel flåte, i hvert fall ikke med det prisnivået det nå var blitt på flybilletter, skriver Kjos.

I praksis ville dette bety at de måtte la SAS få en del av de nye flyene de hadde bestilt. Antakelig måtte de la SAS konsentrere seg om å fly forretningstrafikken, hvor prisene var høyere. Norwegians forslag var derfor å sette Norwegian på ferie- og fritidstrafikken, og bruke seg selv som et slags skjold for SAS så de kunne oppgradere produktene sine til «high end»-markedet, slik de hadde gjort i sine glansdager i slutten av 1980-årene.

- Vi ønsker at SAS fortsetter som et separat børsnotert selskap. Vi vil ikke eie 100 prosent av selskapet, i alle fall ikke til å begynne med, sa Kjos.

Det ble nå utvekslet noen ord mellom folkene fra Næringsdepartementet. Så ba de om ti minutter på gangen. Da de kom inn igjen, sa han som hadde det praktiske eieransvaret for Norges andel av SAS:

- Vi vil gjerne at dere møter Sverige og Danmark også.

Ble advart av kona

Flere møter fulgte, og vel en måned senere møtte Norwegian utsendingene fra Danmark og Sverige sammen med Næringsdepartementet. Fordi dette var ekstremt sensitivt, hadde de avtalt å møtes på kontorene til advokatfirmaet Wiersholm.

- Dette måste vi få till. Det er oerhört spennande, sa en representant for Sveriges delegasjon, heter det i boken.

Danskene tente også på ideen. Men Bjørn Kjos likte seg ikke. Konas ord sang i bakhodet. Han hadde rådført seg med henne først:

- Bjørn, dere må ikke gjøre det. Dere kommer aldri til å greie å hamle opp med fagforeningene, hadde hun sagt.

I slutten av januar 2012 møtte Bjørn Kjos og Bjørn Kise en av Sveriges rikeste menn: Jacob Wallenberg fra den mektige svenske industrifamilien, som er en av eierne i SAS. En trivelig kar, ifølge Kjos. Han ville vite hva Norwegian ville gjøre med ledelsen i SAS.

Møtet var hyggelig, men det slo Bjørn Kjos etter møtet at han ikke var spesielt interessert i å gå videre med planene.

De hørte aldri noe mer fra dem. Noen uker senere kunngjorde SAS omfattende sparetiltak. Etter en gedigen oppvask med fagforeningene, hvor SAS var bare timer fra konkurs, kom de tre eierlandene på banen med nye garantier og reddet SAS, skriver Kjos i boken.

- Hans regning

SAS’ informasjonssjef Knut-Morten Johansen hadde tirsdag kveld ikke lest boken.

- Men det er klart at situasjonen til SAS var særdeles alvorlig på dette tidspunktet. Nå viser historien at vi lykkes med den omfattende omstillingen. Når det gjelder spørsmål om eierskap, må de rettes til eierne, sier han til DN.

Generelt mener han at boken inneholder flere «bemerkelsesverdige» påstander.

- Det han skriver får stå for hans regining. Han har sin versjon og det er helt åpenbart at SAS også har sin egen, sier Johansen.

Les også:

- Handler om å få være med på klientmøter med de viktigste klientene  

- Oljeindustrien har lagt seg til noen uvaner med skreddersøm og «Rolls Royce-løsninger», men nå må det i større grad bli kopiløsninger  

DNB Markets: Etter jul må du ut med 9,70 kroner for en euro

Se DNtv: Triksene for en smertefri sikkerhetskontroll

Triksene for en smertefri sikkerhetskontroll
I fjor var foredragsholder og forfatter Cecilie Thunem-Saanum på Oslo Lufthavn 180 ganger.
02:24
Publisert:

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.