Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Jesselyn Radack, Edward Snowdens advokat

Faustiansk pakt. Den amerikanske advokaten Jesselyn Radack har i dag noen av USAs mest profilerte varslere som klienter. – På film er varslere alltid helter, som i «Erin Brockovich», men USA har i realiteten et svært ambivalent forhold til varslere, sier Radack.
Faustiansk pakt. Den amerikanske advokaten Jesselyn Radack har i dag noen av USAs mest profilerte varslere som klienter. – På film er varslere alltid helter, som i «Erin Brockovich», men USA har i realiteten et svært ambivalent forhold til varslere, sier Radack. les mer

Profil

– Landet vårt inngikk en pakt med djevelen

Først mistet hun jobben og alle vennene. Så havnet hun i USAs terroristdatabase. I dag er Jesselyn Radack advokat for USAs mest kjente varslere, Edward Snowden inkludert.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.


Jesselyn Radack
Alder 44 år.
Sivil status Gift og tre tenåringsbarn.
Stilling Advokat.
Bakgrunn Etikkrådgiver i det amerikanske justisdepartementet. Ble selv varsler.
Aktuell Representerer noen av USAs mest profilerte varslere, deriblant Edward Snowden.

Vis mer
 

Onsdag formiddag denne uken. I et chambre séparée på Grand Hotel i Oslo sitter den amerikanske advokaten Jesselyn Radack ved et langbord. Det kunne vært de hemmelige tjenestenes siste måltid. Rundt bordet sitter et knippe av USA fremste statsfiender. Til venstre for henne: Daniel Ellsberg, mannen som avslørte USAs Vietnam-hemmeligheter. Litt lenger borte: Thomas Drake, NSA-varsleren som inspirerte Edward Snowden, og tidligere spesialagent Coleen Rowley, som avdekket FBIs feilsteg i forbindelse med 11. september-angrepene.

Som advokat for USAs mest profilerte varslere, kjenner Radack dem bedre enn de fleste. Og hun har selv vært en av dem.

– Jeg dro ikke på jobb en dag og sa: «Jeg har lyst til å bli varsler i dag.» Det hadde aldri falt meg inn at jeg en dag skulle bli det, sier hun.

Løvebakken. Professor Rune Ottosen (fra venstre), fredsforsker Jørgen Johansen, juristen og fredsaktivisten Fredrik Heffermehl, «Pentagon Papers»-varsleren Daniel Ellsberg, Pen-styreleder William Nygaard, stortingspresident Olemic Thommesen, FBI-varsler Coleen Rowley og Jesselyn Radack hørte på appeller foran Stortinget onsdag denne uken.

 

Den amerikanske talibaneren

For 15 år siden hadde Jesselyn Radack ansvaret for etikkområdet i det amerikanske justisdepartementet i Washington, D.C. Hun hadde fått jobb som jurist i departementet umiddelbart etter endt utdannelse ved Yale Law School og var blant de få utvalgte til prestisjeprogrammet Attorney General’s Honor Program, et toårig program hos statsadvokaten for de flinkeste juristene. Deretter bar det til den nyopprettede etikkavdelingen.

Den amerikanske talibaneren. Bildet til venstre, av det som skal være John Walker Lindh (til høyre), begynte å sirkulere på nett da Jesselyn Radack ble spurt om han kunne avhøres uten advokat. Foto 1: Wikimedia Commons, 2: Alexandria County Sheriff’s

Fredag 7. desember 2001 mottok Radack en telefon fra en annen jurist i kriminalavdelingen hos landets øverste justismyndighet. Han lurte på om det var greit å avhøre en amerikaner som var tatt til fange i Afghanistan, uten advokat tilstede. Mannen det dreide seg om, var John Walker Lindh. Den unge mannen som konverterte til islam i tenårene, skulle bli kjent som «den amerikanske talibaneren». Han hadde oppholdt seg med Taliban etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001, og FBI, som var på plass i Afghanistan, ville gjerne avhøre ham så fort som mulig. Radack trengte ikke lang tid på å gi kollegaen et svar.

– I USA kan du ikke avhøre noen uten advokat. Man har rettigheter. Jeg anbefalte å la ham få en advokat, forteller Radack.

I løpet av helgen ble Lindh likevel avhørt uten advokat tilstede. På nettet dukket det opp bilder av Lindh som kunne tyde på at han også var blitt torturert.

– Han var naken, hadde bind for øynene og var tapet fast til en båre med en kule i leggen. Han ble vårt første gløtt inn i en ny virkelighet hvor tortur ble vanlig praksis, sier Radack.

– Lindh ble den første fangen i USAs krig mot terrorisme, den første krigsfangen i Afghanistan og den første personen til å bli torturert av USA i krigen mot terror.

 

Ingen advokat

Mandagen etter ringte juristen fra kriminalavdelingen tilbake og fortalte at rådet hennes ikke var blitt fulgt. Lindh var blitt avhørt uten advokat. Nå lurte han på hvordan de kunne løse dette, ifølge Radack. Hun mente hun hadde løsningen og sa at kollegaen ikke trengte å bekymre seg. Det var ikke første gangen noen hadde gjort en etisk bommert i departementet.

– Vi kunne forsegle intervjuet internt, så lenge de kun brukte materialet som innsamlet etterretning i forbindelse med nasjonale sikkerhetsspørsmål og ikke til straffeforfølgelse, sier hun.

Det gikk noen uker uten at hun hørte noe mer. I begynnelsen av januar 2002 annonserte justisminister John Ashcroft at det var åpnet kriminalsak mot Lindh. Han var under etterforskning for å ha deltatt i en sammensvergelse for å drepe amerikanske statsborgere og støttet en terrororganisasjon. Da Ashcroft la til at alle Lindhs rettigheter var blitt ivaretatt og at han foreløpig ikke hadde valgt seg ut noen advokat, ble Radack målløs.

– Jeg visste at det var løgn fra ende til annen, sier Radack, som ikke gjorde noe mer med saken de første ukene.

 

Forsvunne mailer

Dommeren hadde bedt om å få all korrespondanse i sakskomplekset. Da aktor tok kontakt med Radack direkte for å forsikre seg om at han hadde fått alle interne mailer om saken, oppdaget hun at de viktigste manglet. Aktor hadde bare fått to mailer. Hun hadde skrevet mange flere. Da hun åpnet sitt eget mailprogram for å hente opp korrespondansen, oppdaget Radack at de var borte der også. I 2002 var det fortsatt rutine i justisdepartementet å printe alle mailer man mottok og legge dem i en fysisk mappe. Hun kunne derfor bare gå til mappen med printene, men heller ikke der var mailene hennes å finne.

Radack kjente en stigende kvalme ved tanken på at Lindh risikerte dødsstraff fordi viktig bevismateriale ikke var nådd frem til retten.

– Han hadde tilstått under tortur. Justisdepartementet fortsatte å hevde at rettighetenes hans var ivaretatt, men jeg visste sannheten, sier Radack.

Ved hjelp av datakyndige klarte hun å gjenskape de 14 forsvunne mailene. Hendelsen er også beskrevet i rettsdokumenter DN har lest. Hun tok med seg kopier av alle mailene hjem, sendte et notat til sjefen sin og sa opp jobben.

Noen uker senere kunngjorde Ashcroft tiltalen på ti punkter. Lindh var tiltalt for å ha planlagt drap på amerikanere, deltatt i forbudte transaksjoner med afghanere og støttet Al-Qaida, som USA beskyldte for å stå bak 11. september-angrepene.

– For meg handlet det om etiske standarder. Vi var tross alt justisdepartementet, sier hun.

Radack bestemte seg for å lekke alle epostene om Lindh til magasinet Newsweek. Lindh erklærte seg skyldig i to mindre forseelser og fikk en fengselsstraff på 20 år. Radack trodde saken var over for godt. I realiteten hadde marerittet bare såvidt begynt.

 

Terroristdatabasen

– Jeg visste ikke at jeg skulle få myndighetene mot meg med full kraft. De var forbannet. Jeg ble tvunget til å slutte i en ny jobb ved et advokatkontor fordi jeg ble etterforsket og fikk sparken fra enda en jobb etter at myndighetene fortalte arbeidsgiveren min at jeg var kriminell. Jeg fikk ingen informasjon om hva jeg var anklaget for. Det var som tatt rett ut av en Kafka-roman, sier Radack.

Advokatforeningen, som deler ut advokatlisenser, mottok ifølge Radack en rapport om henne som hun selv ikke fikk tilgang til. Snart havnet Radack også i amerikanske myndigheters database over personer som ikke kan gå ombord i fly uten en ekstra grundig sikkerhetssjekk. Det førte til at Radack mistet flyene sine og ble stående igjen på bakken.

– Det skjedde tilsammen 19 ganger. Det var også svært ydmykende med den fulle kroppsvisiteringen og ikke minst at jeg måtte drikke min egen morsmelk da jeg reiste med en baby i armene, sier Radack.

– Vi ønsker ikke å kommentere saken, skriver Peter Carr, en talsmann for det amerikanske justisdepartementet etter å ha blitt forelagt Radacks påstander.

Også på hjemmebane merket Radack at ikke alt var som før. Naboer sluttet å hilse på henne, og Radack sier hun ble omtalt som en terroristsympatisør og forræder.

Sommervarsel. Jesselyn Radack sammen med klienten Thomas Drake, den tidligere NSA-toppen som var tiltalt for den alvorligste av alle anklager: brudd på spionasjeparagrafen for angivelig å ha snakket med en journalist.

 

USAs farligste mann

Jesselyn Radack bestemte seg for å vie livet til varslersaken.

– På film er varslere alltid helter, som i «Erin Brockovich», men USA har i realiteten et svært ambivalent forhold til varslere. I dag blir Daniel Ellsberg hyllet som en helt, men det var ikke alltid slik. Nixon kalte Ellsberg USAs farligste mann og gjorde alt han kunne for å få ham i fengsel.

Radack skrev en kronikk om varsling i Los Angeles Times og ble kjent med NSA-toppen Thomas Drake, som var tiltalt for den alvorligste av alle anklager: brudd på spionasjeparagrafen av 1917. Han ble beskyldt for å ha sneket ut topphemmelige dokumenter og oppbevart dem hjemme for å lekke dem til pressen, og risikerte 35 års fengsel.

– Hun var ikke bare min stemme. Hun ledet hele kampanjen for mitt forsvar i offentlighetens domstol da ingen andre ville støtte meg, sier Thomas Drake til DN.

Både han og Radack er i Oslo som en del av «Stand Up for Truth», en varslerturné i fem europeiske byer med støtte fra stiftelser som norske Pen, Fritt Ord og Networkers South North.

Saken mot Drake endte med at myndighetene henla alle anklager mot ham, mot at han erklærte seg skyldig i en mindre forseelse: uautorisert bruk av en datamaskin som tilhørte NSA.

– Hadde det ikke vært for Jesselyn, ville nok Drake sittet i fengsel i dag, sier Daniel Ellsberg til DN.

– Mange vet ikke at Radack selv har vært varsler. Hun led mye profesjonelt for sine avsløringer, men nå er hun en nøkkelperson i forsvaret av varslere.

 

Faustiansk pakt

Edward Snowden jobbet fremdeles for USAs hemmelige tjenester som systemadministrator hos NSAs underleverandør Booz Allen Hamilton da DN møtte Jesselyn Radack i Tyskland høsten 2012. Allerede da hadde Radack fått de mest sentrale NSA-avhopperne som klienter. Hun uttrykte sterk bekymring over at Barack Obama har rettsforfulgt flere varslere for brudd på spionasjeparagrafen enn alle presidenter før ham.

– Drakes tilfelle ble begynnelsen på en svært forstyrrende trend der man forsøker å gjøre varslere til kriminelle. Stadig flere anklages for spionasje etter å ha lekket informasjon til pressen. Grunnlaget er en lov fra Første verdenskrig som ble laget for å ta spioner. Det er i realiteten en krig mot pressen, sier Radack.

Hun mener det startet da visepresident Dick Cheney bare dager etter 11. september 2001 erklærte at myndighetene måtte over på «den mørke siden» for å lykkes.

– Landet vårt inngikk en faustiansk pakt med djevelen. Tortur og ulovlig overvåkning ble de viktigste virkemidlene – uten noe som helst innsyn fra offentligheten.

CIA-varsleren. Den tidligere CIA-agenten John Kiriakou var mannen som avslørte de brutale torturmetodene under CIAs fangeavhør. Kiriakou er en av Radacks klienter. Foto: Cliff Owen / AP / NTB Scanpix

En av hennes mest kjente klienter, den tidligere CIA-agenten John Kiriakou, var den første myndighetspersonen i USA til å bekrefte overfor en journalist at USA torturerte fanger med teknikken kjent som «waterboarding»: å helle store mengder vann på et stoff som dekker hodet, for å skape drukningsfornemmelse hos offeret. Kiriakou fikk en fengselsstraff på 30 måneder og satt inne til februar i år for å ha kommet med disse opplysningene, som flere år senere ble bekreftet av en knusende rapport om CIAs «forbedrede avhørsteknikker», som kalles internt.

– De som bestilte og bedrev torturen, de ble ikke straffet, sier Radack.

 

Nye trender

I dag har Jesselyn Radack et tosifret antall varslere som klienter. Navnet hennes dukker opp hver gang temaer som varslere og statshemmeligheter kommer på dagsordenen både i USA og internasjonalt.

– De fleste av varslerne mine ønsker ikke offentlighetens lys. Du ser hva som skjer når de viser seg. De blir utsatt for svertekampanjer fra både presse og myndigheter, sier Radack.

Mange av de ferskeste varslerne hennes har bakgrunn som dronepiloter.

– Alle dronepilotene jeg representerer, lider av kraftig posttraumatisk stress. De er bekymret over at etterretningen bak angrepene ikke har vært presis nok, at bildene er uklare, at de har drept uskyldige. En av dem forteller at det var umulig for ham å se om målet hans bar på en spade eller et skytevåpen. En annen er overbevist om at han drepte et barn, mens myndighetene hevder det dreide seg om en hund. Hunder har fire ben, barn har to.

 

Mer overvåkning

Under et rundebordsmøte om varsling på Litteraturhuset onsdag denne uken, hvor Radack deltok, sa advokat Jon Wessel-Aas at man selv i et fredelig land som Norge gradvis beveger seg mot en permanent unntakstilstand.

– Det snikes inn lovgivning du bare kan rettferdiggjøre i krigstid. I Norge er det nå mulig å sette i gang hemmelig overvåkning uten mistanke, bare for å undersøke om noen muligens forbereder en forbrytelse i fremtiden, forklarte advokaten mens Radack lyttet.

– Det betyr at du kan undersøke noen som jobber for myndighetene bare på mistanke om at vedkommende vurderer å gi informasjon til pressen. Hvis en ansatt i Forsvarsdepartementet først stiller spørsmål internt gjennom tjenestevei, men blir forsikret om at alt i skjønneste orden, har han allerede avslørt at han er en potensiell varsler. Det er tilstrekkelig for å kunne starte hemmelig overvåkning i dag – dag ut og dag inn uten noen annen mistanke, sa Wessel-Aas på engelsk.

Radack nikket gjenkjennende og trakk frem de nyeste terrorangrepene i Europa.

– Både Boston-bombene og angrepene mot Charlie Hebdo og i København er gode argumenter mot mer overvåkning, sa Radack.

– Selv om myndighetene kjente til alle angriperne fra før, klarte de ikke å forhindre noen av disse hendelsene. De hadde fått mange varsler om dem, ikke gjennom overvåkning, men menneskelig etterretning. Russland hadde varslet USA om Tsarnaev-brødrene. Det hjalp ikke. Når du overvåker alt og alle, blir du lat. Du slutter å gjøre detektivarbeidet og stoler på at algoritmer gjør jobben.

Fangebesøk i ambassaden. Tirsdag denne uken besøkte Jesselyn Radack Wikileaks-sjefen Julian Assange (nummer to fra høyre), som ikke har sett sollys på tre år, i Ecuadors ambassade i London. Med var varslerne Coleen Rowley (fra venstre), Daniel Ellsberg, Thomas Drake samt Norman Salomon fra varslerstiftelsen Expose Facts. Foto: Twitter

 

Snowden

To dager før hun kom til Oslo besøkte Radack Wikileaks-grunnlegger Julian Assange i Ecuadors ambassade i London. Der har hun vært flere ganger før. Det var ingen ringere enn Assange som fra sitt fangenskap introduserte Radack for Edward Snowden. Det skjedde ikke før den unge mannen bak historiens største etterretningslekkasje ankom Moskva, der han ufrivillig strandet fordi USA kansellerte passet hans.

Da DN snakket med Jesselyn Radack på telefon samme uken som Edward Snowden sto frem som varsler i juni 2013, var hun mer pessimistisk enn noensinne og bekymret over at amerikanske myndigheter bruker spionasjeparagrafen for å gjøre varslere til statsfiender og skremme andre fra å bli det. Hun spådde at det samme kom til å skje med Edward Snowden. I dag er hun mer optimistisk.

– Snowden is on a roll, sier Radack.

Postterror. «Vi er nå vitner til oppkomsten av en postterror­generasjon som forkaster verdens­anskuelsen som ble formet av en enkelt tragedie,» skrev Edward Snowden i anledning toårsjubileet for lekkasjene sine igår.Foto: Mark Blinch / Reuters / NTB Scanpix

Hun mener hennes mest kjente varslerklient nå er inne i en periode da tingene går hans vei. NSAs telefonovervåkning av amerikanere ble nylig kjent ulovlig av en amerikansk domstol. Deler av The Patriot Act, den omstridte terrorlovgivningen som ble et symbol for endringene etter 11. september, har utløpt. Og Kongressen har nettopp vedtatt Freedom Act, som innebærer visse begrensninger for hvordan data skal samles inn og av hvem.

Det toppet seg da den republikanske senatoren Rand Paul natt til mandag denne uken halte ut debatten ved å ta en såkalt «filibuster». I ti timer talte han i Senatet – helt til det var for sent å stemme over lovgivningen som løp ut 11 minutter senere.

– At Rand Paul gjorde en filibuster der han nevnte to av mine klienter, var helt utrolig. Jeg har prøvd å få Kongressens oppmerksomhet for mine varslere de siste fem årene, uten hell. At han til og med snakket om dem i positive ordelag – og ikke sa at de måtte settes på en drapsliste – er en positiv endring. Å se at folk diskuterer dette og stemmer over det, er et historisk øyeblikk.

Radack mener det er Snowdens avsløringer som gjorde det mulig.

– Alt har skjedd de siste tre ukene. Svært signifikante, banebrytende hendelser. Ingen av disse tingene hadde skjedd uten Snowden.

Hun legger til at Freedom Act langt fra er uproblematisk.

– Det er egentlig bare første trinn på en ekstremt høy stige av nødvendige reformer. Mye av overvåkningen kommer bare til å fortsette som før. Det viktigste for meg er at det nå er første gang vi er vitner til endringer i overvåkningsstaten siden 11. september 2001.

 

Nobelnominasjon

På Eidsvolls plass utenfor Stortinget holder flere av varslerne i Jesselyn Radacks reisefølge korte taler. «Pentagon Papers»-varsleren Daniel Ellsberg går opp på podiet. Han var en av de første som ble tiltalt etter spionasjeparagrafen for 40 år siden.

Styreleder for norske Pen, William Nygaard, Presseforbundets leder Kjersti Løken Stavrum og Redaktørforeningens formann Harald Stanghelle er blant tilskuerne. Tilstede er også et knippe norske varslere, fredsforskere og -aktivister som Jørgen Johansen og Fredrik S. Heffermehl, som ifjor politianmeldte Nobelkomiteen for å dele ut fredsprisen i strid med Alfred Nobels testament.

Sannhetsforkjempere. Jesselyn Radack snakker med Jørgen Johansen (fra venstre), Rune Ottosen, Daniel Ellsberg og Norman Salomon på konferansen «Stand up for truth» i Oslo.

Daniel Ellsberg spør forsamlingen:

– Jeg lurer på hvor mange nordmenn som føler at lojaliteten til USA som alliert har resultert i en bedring av Norges sikkerhet, ved å støtte invasjoner i Afghanistan og Irak? Kan noen virkelig tro på dette?

Tilstede på Eidsvolls plass er også tidligere Senterpartiet-leder Marit Arnstad. Hun røper til DN at hun uten noen som helst offentlig oppmerksomhet nominerte Daniel Ellsberg til Nobelprisen før fristen gikk ut.

– Hvis du først skal vurdere varslertemaet, er det bra med Snowden, men det er også viktig med Ellsberg. Han er på en måte «the whistleblower of the whistleblowers». Det er viktig å gi Nobelkomiteen mulighet til å vurdere på bred basis, sier den tidligere statsråden.

Hun varsler samtidig at Snowden skal bli tema i Stortinget fremover.

– Spørsmålet om Snowden kan komme til Norge, kommer til å bli et tema mellom partiene, sier Arnstad.

 

Bjørnsonprisen

Tirsdag ble det kjent at Edward Snowden får tildelt Bjørnson-prisen for sine avsløringer. Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet har bedt statsminister Erna Solberg og justisminister Anders Anundsen sørge for at han får beskyttelsen han trenger. Men er det realistisk å tro at Snowden kan komme til Norge når han ikke har gyldig pass?

– Prisen er svært viktig for ham. Hittil har han ikke vært istand til å ta imot noen av prisene han har fått rundt omkring i verden, sier Radack.

– Men hvis Norge kan garantere en sikker gjennomreise og beskyttelse, kan det tenkes.

Advokaten sier hun håper at Snowden en dag skal kunne komme tilbake til USA.

– Jeg kan ikke si for mye om samtalene med justisdepartementet, men det har ikke vært mye bevegelse på den fronten. Det er mer av et langdistanseløp enn en sprint, sier Radack.

Hun trekker frem en episode mange overvåkningsmotstandere anser som selve symbolet på myndighetenes villedning av offentligheten: Tre måneder før Edward Snowdens avsløringer i 2013 fikk USAs spionsjef James Clapper spørsmål om USAs påståtte innsamling av data om millioner av amerikanere. Senator Ron Wyden ba Clapper svare med et klart ja eller nei. Etter å ha klødd seg litt på hodet og sett seg rundt, svarte spionsjefen: «Nei. Ikke med overlegg.»

At general David Petraeus, som frivillig delte topphemmelige dokumenter med elskerinnen Paula Broadwell, slapp unna med en bot og to års prøvetid, vakte tilsvarende harme hos Radack.

– Jeg skulle ønske at Clapper, som løy til Kongressen under ed, eller general Petraeus, som lekket topphemmelig informasjon til elskerinnen, måtte stå til ansvar. Mens de slapp unna med en liten smekk over fingrene, risikerer alle varslerne jeg representerer, livstid i fengsel.

Les også:
Kommentarfelt: Syria-flyktninger skaper debatt – også på det dype nettet.

Restauranter: Serverer den Oslos beste entrecôte?

Vin: Klarer å lage kvalitet i et område kjent for kvantitet.

Tegneserie: Ukens «Lunch»

Les mer fra Magasinet her

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Jeselyn Radack Profil
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Videoer fra Magasinet