Det tok bare noen timer fra EU natt til fredag hadde fastsatt sitt klimamål for 2030 før et flertall på Stortinget krevde at Norge skal være minst like ambisiøst.

EU skal kuttet utslippene med 40 prosent fra 1990 til 2030.

– Det er veldig rart hvis ikke Norge klarer å følge opp det EU nå har vedtatt, sa Arbeiderpartiets miljøpolitiske talsmann Terje Aasland til NRK.

SV vil – ikke overraskende – at Norge skal ha et enda høyere mål. Venstres Abid Raja vil følge EU «helhjertet». Senterpartiets Marit Arnstad var for en gangs skyld helt enig i noe som kom fra Brussel og vil ha norske mål i tråd med målene EU har satt.

– Vi bør så absolutt følge EU, sa Kristelig Folkeparti-leder Knut Arild Hareide.

Regjeringen skal ikke legge frem sin vurdering av hva slags klimamål Norge bør ha, før i begynnelsen av neste år. Men opposisjonspartiene har alt konkludert. Sannsynligvis er det greit om også de tenker seg litt om. For hva betyr det for Norge å være like ambisiøst som EU?

Miljødirektoratet la nylig frem en rapport om hva som skal til for å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Direktoratet skriver at dersom Norge skal legge seg på samme ambisjonsnivå som EU, trengs det tiltak «som er både krevende å gjennomføre og dyre».

En grunn til at det blir mer krevende for Norge, er at utslippene i EU har falt 19,2 prosent fra 1990 til 2012, mens norske utslipp i samme periode økte med 4,6 prosent. Noe av det som forklarer forskjellen, er at mens befolkningen i Norge har økt med 21 prosent, har den i EU bare økt med syv prosent.

En annen grunn til at det blir mer krevende for Norge, er at EU har relativt billige kuttmuligheter ved å stenge kullkraft eller redusere bruk av gass.

Norge vil altså måtte gjennomføre dyrere og vanskeligere tiltak enn EU hvis klimamålet skal være det samme. Det går det fint an å argumentere for at er på sin plass. Norge er heldig stilt, og også i EU må de rikeste landene regne med å bidra mer enn fattigere land for å oppnå et felles klimamål.

Her er noe av det Miljødirektoratet mener må til hvis Norge skal kutte like mye som EU:

Personbiltrafikken må kuttes med ti prosent.

20 prosent av all godstrafikk på vei må flyttes over til bane.

40 prosent veitrafikk og skip og 20 prosent av flytrafikk må gå på biodrivstoff.

I petroleumssektoren må områdene i Norskehavet og nord i Nordsjøen delvis forsynes med strøm fra land.

Det trengs tre prosjekter med CO2-rensing i industrien.

I Miljødirektoratets rapport er det lagt til grunn at alle kutt skal tas innenlands. Det gjør det mer krevende å nå et utslippsmål enn det egentlig behøver. Utslippene fra industrien og oljenæringen – samlet sett halvparten av norske utslipp – er omfattet av EUs kvotesystem. Det bygger på at utslippskuttene skal tas der det er billigst, uansett om det er i Norge eller i Tsjekkia.

Klimaforliket på Stortinget har satt opp egne mål om innenlandske kutt også for utslipp som er omfattet av kvotesystemet. Men det er ikke nødvendig. Kvotepliktige bedrifter blir pålagt kutt gjennom kvotesystemet, og kuttene blir like store for norske bedrifter som for bedrifter i EU. Hvor kuttene kommer, er uten betydning for klimaet. Sverige har derfor valgt å ha innenlandske mål bare for utslipp som ikke er omfattet av kvoter.

Det kan også Norge gjøre. Da vil Norge være like ambisiøst som EU. Det blir likevel krevende nok å nå målene, særlig innen samferdsel.

Det har vært kappløp i Stortinget om å fremme det tøffeste klimamålet også tidligere. Første gang var i 1989. Målene er i liten grad blitt nådd. Det er utvilsomt fristende å plage en regjering som mangler en del svar i klimapolitikken. Men også opposisjonspartiene blir nødt til å finne ut hva «ambisiøs» skal bety.

Les også:
«Oppsiktsvekkende» tap for Statoil
- Nå kommer bakrusen
Venstre og KrF med ny løsning for skattekutt  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.