Sentralbanksjef Svein Gjedrem holder sin aller siste årstale i kveld, og der vender han blikket både mot den norske og den internasjonale virkeligheten.

- I Norge er nedgangen blitt mild. Vi ser derfor for oss at renten jevnt og trutt kan settes opp igjen mot mer normale nivåer, sier Gjedrem i talen.

Men selv om vi her hjemme har kontroll, er ikke situasjonen på langt nær så behagelig i en rekke land over hele verden.

- Flere land nærmer seg eller er i en statsfinansiell krise, påpeker Gjedrem.

Statsgjeld ute kan påvirke vår rente
Nå er det særlig de fire eurolandene Portugal, Irland, Hellas og Spania som får oppmerksomhet. En ny nedtur internasjonalt vil også få effekt her hjemme.

- Hvis det går vesentlig dårligere i verdensøkonomien enn vi bygger på så vil det ha betydning for renteutviklingen også i Norge, vår økonomi påvirkes jo av utviklingen ute. Går det dårligere ute, i eurolandene for eksempel, enn vi bygger på, så tilsier det en lavere renteutvikling hos oss enn vi ellers ville hatt, sier Gjedrem.

En forlenget nedtur ute kan føre til at de ekstraordinært lave rentene holdes lave lenger.

- Hvor mye høyere rente enn våre samarbeidspartnere tåler vi?

- Det er mer et spørsmål om hvilken renteutvikling vi bør ha for å holde inflasjonen lav og stabil. Nå vil det påvirkes av renteutviklingen i andre land fordi desto større renteforskjellen blir, dess mer vil det være tendens til at kronen styrker seg, og en sterkere krone påvirker jo utsiktene for inflasjon og aktiviteten i Norge. Det er en sammenheng langs den dimensjonen, men jeg kan ikke på forhånd si at vi tåler en prosent eller to prosent i renteforskjell. Det vil også være avhengig av hvordan markedene funksjonerer fremover, sier Gjedrem til DN.no.

Risiko, men ikke ekstraordinært problem
Gjedrem mener håndteringen av gjelden i disse landene er et risikomoment for den økonomiske utviklingen i euroområdet, men han mener det også er viktig å legge merke til at for euroområdet samlet så er statsgjelden mindre enn i Storbritannia og USA.

- Så i eurosonen som sådan kan man ikke si at man har et ekstraordinært gjeldsproblem. Men felles for disse landene i sør, Portugal, Hellas , Spania og til dels også Irland, er at de har store underskudd, gjelda øker raskt, og samtidig så har de liten vekstkraft i sin egen økonomi. Å løse et gjeldsproblem er mye lettere hvis man har vekst i økonomien enn hvis det står stille, sier Gjedrem.

Les også:
EU støtter Hellas-redning
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.