Småselskaper verdsettes til historisk høye priser i Kina og entreprenører blir milliardærer over natten. Mange kinesiske teknologiselskaper angrer og vil flytte hjem fra New York-børsen.

Det er knappe 12 uker siden det kinesiske teknologiselskapet Beijing Baofeng Technology ble børsnotert ved Shenzhen-børsen i Kina. Selskapet har utviklet et program som dataspillutviklere benytter i sine programmer.

Milliardærfabrikken

Konkurransen er intens med mange selskaper som tilbyr tilsvarende produkter. Investorer mener at Baofeng er verdt nesten 50 milliarder kroner. Siden børsnoteringen har kursen steget med 2900 prosent -  eller 4227 prosent mot emisjonskursen før børsnoteringen.

Bak selskapet står erfarne investorer som gjør alt for å posisjonere småselskaper til en kraftig kursoppgang. Investoren Hugo Shong hos IDG Capital Partners er inne som investor i et titall kinesiske teknologiselskaper og gjorde Baofeng klar til børsnotering.

Det er en kø av selskaper som ønsker å utnytte euforien ved kinesiske børser. Det skapes for tiden rekordmange milliardærer fra børsnoteringer.

Frem til nylig var drømmen for kinesiske selskaper å bli børsnotert ved Hong Kong-børsen eller i USA. Nå er det Kina-børsene som over natten gjør entreprenører til milliardærer.

- Mange kinesiske selskaper vurderer å gjøre det samme. Kundene, produktene og brukerne er i Kina. Vi har verdens største brukermasse av mobile internettbrukere så de får en langt bedre verdivurdering på selskapene, sier Hugo Shong til Bloomberg News.

Vil hjem fra USA

Kinesiske investorer mener tradisjonelle lærebøker om aksjeinvesteringer ikke gjelder for kinesiske teknologiselskaper. Det er samme argumenter som ble brukt i USA på slutten av 1990-tallet da internettselskaper ble verdsatt til astronomiske priser.

Baofeng verdsettes til 715 ganger selskapets inntjening (p/e). Dette er 13 ganger høyere enn hva det høytflyvende kinesiske internettselskapet Alibaba, som er børsnotert ved New York-børsen, verdsettes til.

Investorer som kom kjøpte seg inn i Beijing Baofeng Technology før børsnoteringen fikk kjøpe aksjer for 7,14 yuan. På fredag ligger kursen på 309 yuan – en oppgang på 4227 prosent.

Kinesiske teknologiselskaper som valgte å bli børsnoterte i USA angrer. Verdifastsettelsen ved amerikanske børser er en brøkdel av hva konkurrenter oppnår i Kina.

Grunnleggerne av det kinesiske selskapet Renren, som er en kinesisk variant av Facebook, la på torsdag frem et tilbud til eksisterende aksjonærer om å kjøpe aksjene de ikke eier i selskapet.

Det amerikanske eventyret har vært en katastrofe for investorene. Siden selskapet ble børsnotert ved New York Stock Exchange for fire år siden har børsverdien på selskapet falt med 77 prosent til 967 millioner dollar.

Mange liker heller ikke at det amerikanske børstilsynet følger opp børsnoterte selskaper med et kritisk blikk og sørger for at investorer holdes informert. I Kina er det langt færre reguleringer og mindre papirarbeid for børsnoterte selskaper.

- Kinesiske selskaper kan spare store kostnader på grunn av det strenge regelverket i USA sammenlignet med Kinas A-marked, sier direktør Dong Dengxin ved Financial Securities Institute på Wuhan University of Science and Technology til Global Times.

 

Venter børsfall

Den erfarne amerikanske investoren Bill Gross, som var en av grunnleggerne bak verdens største obligasjonsforvalter (Pacific Investment Management – Pimco), tror det er et tidsspørsmål før investorer vil «shorte» aksjer ved Shenzhen-børsen.

Å «shorte» aksjer innebærer å selge aksjer en ikke eier for å kjøpe tilbake senere. Dette er en mulighet for å tjene penger på at aksjekursene faller.

Han mener dette er en mulighet som oppstår kun en gang i livet. Han har ikke sagt når han tror dette vil skje og at investorer har mulighet til å tjene svært godt på en kollaps i kinesiske teknologiaksjer.

Langt fra alle er enige.

- Gross tar feil. Det kinesiske markedet har steget betydelig i år, men det at det har steget for mye betyr ikke at det vil krasje, sier sjefstrateg Hao Hong hos Bank of Communications til CNBC.

Oppgangen det siste året ved Kina-børsene har mange fellestrekk med hva som skjedde i for nesten ti år siden. I løpet av 24 måneder ble nøkkelindeksen ved Shanghai-børsen mer enn femdoblet. På 12 måneder falt den med over 70 prosent. De siste 13 månedene har indeksen steget med 151 prosent. Shenzhen-indeksen er tredoblet på ett år.

 

Markedene

Det er en forsiktig oppgang ved de fleste asiatiske børsene på fredag formiddag. I løpet av to uker har nøkkelindeksen ved Shanghai-børsen steget med 11,5 prosent.

Det kommer en rekke nye børsnoteringer i Kina i neste uke. I følge CNBC har investorer tegnet seg for 5500 milliarder yuan (6950 milliarder kroner) for disse børsnoteringene.

Det kinesiske meglerhuset Guotai Junan Securities har fått klarsignal til å forberede en emisjon og børsnotering for senere i år. De regner med å hente inn inntil 29,7 milliarder yuan (37,5 mrd. kroner) i hva som vil bli den største børsnoteringen i Kina siden 2010.

Ved børsene i Japan og Sør-Korea er det små bevegelser mot slutten av uken.

I India kommer inflasjonsstatistikker for mai måned senere i dag. Det forventes at konsumprisene steg med fem prosent. India har klart å redusere prisveksten de siste 20 månedene. Industriproduksjonsstatistikkene kommer også på fredag.

Prisen på jernmalm er på det høyeste på fire måneder. Dette har sendt kursene på australske gruveselskaper høyere ved Sydney-børsen like før stengetid lokal tid.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les også: Asia i dag: God for 195 milliarder: «Livet mitt er blitt verre»

 
Asia i dag: Angrer på børsnotering i USA - vil til Kina

Asia i dag: En garantert måte å tjene penger på


Kunne du tenke deg litt mer makt? Slik får du det.

Slik får du mer makt
Her er foredragsholderne på «Maktens ord» sine viktigste kommunikasjonsråd.
03:25
Publisert:
 

morten.iversen@dn.no