Under tre uker etter at Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter Oljefondet, stemte for en omstridt lønnspakke i det britiske oljeselskapet BP endrer fondet kurs, og skal nå slå ned på høye lederlønninger fremover.
Bakgrunn: BP-aksjonærer stemmer mot toppsjefens lønnspakke
Tidligere har ikke Oljefondet ønsket å påvirke lønnsnivået i selskaper det er investert i, men i et intervju med avisen Financial Times varsler Oljefond-sjef Yngve Slyngstad altså nå kursendring.
Bakgrunn: Skal slå ned på høye lederlønninger
Statens Pensjonsfond Utland, populært kalt Oljefondet, er verdens største statlige investeringsfond. Fondet er på oppunder 7.000 milliarder kroner, og eier 1,3 prosent av alle verdens aksjer.
Omstridt avtale
Toppsjefen i BP, Bob Dudley, fikk en lønnspakke på rundt 164 millioner kroner. Det er blitt møtt med stor kritikk ettersom selskapet sliter i oljenedturen og har varslet at 7.000 ansatte må gå.
Omtrent 60 prosent av aksjonærene i selskapet stemte imot lønnspakken. Oljefondet var dermed blant mindretallet som støttet lønnspakken.
Porteføljeforvalter Knut Gezelius i det norske fondet Skagen Global var en av dem som stemte mot lønnspakken til BP-sjefen. Han sa til DN at det var - Åpenbart at lønnspakken ikke samsvarer med jobben som er gjort .
Grunnen til at Oljefondet stemte for den omstridte avtalen er ifølge kommunikasjonsrådgiver Marthe Skaar i NBIM at Oljefondet ønsker å være en «forutsigbar» investor:
- Etter nøye vurdering stemte vi for lønnsavtalen i BP. Som en langsiktig investor er det viktig for oss å være forutsigbar i vår stemmegivning, sier hun til DN.
Skaar viser til at BP-sjefens lønnsavtale for 2015 er bundet av avlønningsavtalen som ble godkjent med en majoritet av stemmene i 2014. Oljefondet stemte for avlønningssystemet i 2014.
Oljefondet er aksjonær i BP, med en eierandel på 1,81 prosent.
Stilte spørsmål ved lønnspakken
Selv om Oljefondet stemte for avtalen, opplyser Skaar at det var elementer i avtalen Oljefondet var skeptisk til:
- Vi ser at det er kompleksiteter rundt deler av BP-avtalen, for eksempel hvordan avlønningskomitéen i selskapet går gjennom avtalene. Vi har adressert elementer ved selskapets avlønning og vil fortsette å følge opp selskapet direkte, sier hun.
Hun viser til at mange selskaper benytter avlønningssystemer som gjør det vanskelig å kalkulere endelig avlønning til ledelsen.
Har sagt ja til superlønninger
Det er blant annet denne typen avtaler som gjør at Oljefondet nå endrer kurs når det gjelder lederlønninger.
- Det er flere momenter som gjør at vi må se på lederlønninger fremover. Det kommer i hovedsak av utvikling vi har sett i lederlønninger hvor det er en økt kompleksitet i disse avtalene, sier Skaar.
DN skrev i fjor sommer at Oljefondet ofte sier ja til superlønninger. Det ble da undersøkt hva fondet stemmer når lønn, bonus og aksjepakken til de 100 best betalte amerikanske sjefene skal stemmes over. Fondet stemte mot lønnen i ni prosent av sakene og ja i 91 prosent, viste undersøkelsen.
- Les mer: Sier ja til superlønninger (DN+)
Les også på DN.no:
Oljefondet vurderer å kutte 40 nye kullselskaper
Bonusfest i Oljefondet (DN+)
– La cv-en din ose litt «bling-bling»
Kåret Oslos ti dårligste spisesteder: Vurderer søksmål mot Nettavisen (DN+)
Her kan du lese DNs nye oljeserie: Oljekrisen - Er den over? (DN+)
- Kapittel 1: Oljeprisens fall - USA (DN+)
- Kapittel 2: Oljekrisens tapere - Vestlandet (DN+)
- Kapittel 3: Oljekrisens vinnere - Innlandet og Nord-Norge (DN+)
- Kapittel 4: Oljekrisens farer (DN+)
Anbefalt av DNtv:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.