Oljebremsen har gjort seg synlig i både investeringstall og arbeidsledighet.
For å ruste landet for tøffere tider har Norges Bank kuttet styringsrenten til 0,75 prosent, og lovet ytterligere kutt. Men den kan bli nødt til å legge renten enda levere enn estimert i dag, mener seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
- Det er duket for en større rentenedgang enn Norges Bank nå ser for seg, uttalte hun på et seminar i regi av Norske Boligbyggelag (NBBL) onsdag.
«Booster» boligprisene
DN skriver onsdag at Norges Bank kan bli tvunget til å sette ned styringsrenten som følge av fall i oljeinvesteringer og risiko for svak vekst i husholdningenes etterspørsel. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SEB mener Norge kan få nullrenter i 2016.
Haugland tror den samme utviklingen ville blitt en realitet ett år senere – i 2017, dersom sentralbankens fokus hadde vært litt annerledes.
- Hadde ikke Norges Bank brydd seg om gjeld og boligprisvekst, ville de kuttet ned mot 0,25 prosent mot slutten av inneværende år. Mot 2017 ville vi hatt renter på samme nivå som Sverige, tror DNB-økonomen.
Hun forklarer at rentekutt er viktig for å holde liv i husholdningenes forbruk, som foreløpig er den faktoren som holder den norske økonomien oppe.
Kutt i renten har imidlertid også sørget for å holde liv i boligprisene flere steder, som frem til nylig har økt med relativt god temperatur.
Ledigheten demper
I første omgang tror Haugland sentralbanksjef Øystein Olsen sender renten ned i desember og videre nedover på vårparten av 2016.
- Der blir den sannsynligvis liggende på 0,25 prosent frem til 2018 når økonomien får ny styrke, sier hun.
Mer effektivt enn renten vil en økende arbeidsledighet være på boligprisene, mener seniorøkonomen.
Dersom DNB får rett, vil arbeidsledigheten fortsette å stige og nå en topp i 2018.
- Bildet er helt klart: ledigheten er på vei opp og vil stige til 2018 og toppe ut, sier Haugland som tror boligprisene over hele landet vil falle til neste år.
- Årsaken til at renten går ned, er at arbeidsledigheten stiger. Det er et kraftigere sjokk å få økt ledighet på ett prosentpoeng, enn rentekutt på ett prosentpoeng, forklarer hun.
Lave rentekostnader
Under bankkrisen på 90-tallet brukte nordmenn 20 prosent av den disponible inntekten til nedbetaling av renter. I dag bruker vi åtte prosent, forklarer Haugland.
Hun mener det er lurt å begrense gjeldsveksten og forberede seg på tiden som kommer, men venter ingen panikksparing i den norske befolkningen.
- Vi sparer først og fremst i bolig, forklarer hun.
Fremover venter hun at de norske oljeinvesteringene vil falle med 30 prosent de neste tre årene, og at arbeidsledigheten stiger til fem prosent.
- Jokeren blir hvordan den norske forbrukeren oppfører seg. Hvis forbruket svikter, vil opppgangen i arbeidsledigheten bli større, oppsummerer Haugland.
Les også: - Ledigheten kan nå 7-8 prosent...
Meny og Kiwi kaster Hattings pølse- og hamburgerbrød ut av butikkene
Se også:
Drømmen om en svart trøye:
