Tirsdag holder professor Grete Brochmann ved Universitetet i Oslo (UiO) innlegg på Samfunnsøkonomenes Forenings høstkonferanse. Årets konferanse har fått tittelen «Økt innvandring - hvordan endres norsk økonomi», og Brochmann er invitert for å snakke om eksport av trygderettigheter.
Det har gått nesten to år siden professoren sto i spissen da det såkalte Brochmann-utvalget la frem en utredning om velferdsstaten og utfordringene knyttet til økt migrasjon.
I analysen diskuterte utvalget utfordringene som ligger i EØS-avtalen for Norge når det gjelder likebehandling av borgere fra Norge og EØS. I lys av de generøse, norske velferdsordningene er Brochmann spent på hvordan den nye regjeringen nå vil håndtere de utfordringene dette innebærer:
Skal likebehandles
- Hvis en EØS-borger har hatt en fot innenfor det norske arbeidsmarkedet, skal han eller hun likebehandles med norske borgere når det gjelder tilgang på velferdsgoder. EØS-borgere kan også ta med seg opptjeningstid fra andre EØS-land. Folk kan – satt på spissen - jobbe én dag i Norge, ta med seg penger ut og bruke disse pengene i lavkostland, påpeker Brochmann overfor DN.no.
Hun tror at den nye regjeringen kommer til å forsøke å gjøre ordningene mer robuste overfor trygdeeksport. Hun tror ikke at de kommer til å gjøre noe drastisk med selve EØS-avtalen.
- Den store utfordringen er om man klarer å justere den norske velferdsmodellen til å bli mer motstandskraftig overfor internasjonalisering, uten at den sjenerøse norske velferdsmodellen kastes ut med badevannet, sier hun.
Les også: Økt oljepengebruk gir økt innvandring
- Sårbarhet
EØS innebærer en kombinasjon av transnasjonale arbeidsmarkeder og nasjonale velferdssystemer, noe professoren mener betyr «en sårbarhet i systemet som er helt klart problematisk».
- Muligheten til eksport kan ha uheldige virkninger for norsk økonomi når vi har EØS-innvandring fra land med helt andre lønninger, velferdsordninger og derav en helt annen kjøpekraft enn man har i Norge, sier Brochmann og tilføyer:
- Også har man nå en ekstra utfordring ved at det nå er krise i store deler av Europa, mens Norge går så det suser.
- Europas største trygdekontor
Da investor Øystein Stray Spetalen i sommer uttalte til Dagen Næringsliv
at Norge er og blir Europas største trygdekontor
, ble han fulgt opp med en Twitterstrom av støtteerklæringer.
Brochmann har ikke problemer med å forstå at eksportmulighetene kan fremstå som urimelige for mange, men mener likevel det er viktig å huske på hvorfor denne muligheten kom på plass.
- Den ble etablert for å fremme smidig internasjonalisering. Den ble ansett som en nødvendig for å tiltrekke utenlandsk ekspertise, og samtidig senke barrierene for nordmenn som ønsker arbeidserf#229 ute, påpeker hun.
Professoren presiserer også at det så langt er lite som tyder på at folk i dag først og fremst kommer for å høste av velferdsgodene vi har i Norge.
- De aller fleste arbeidsinnvandrere kommer primært for å jobbe. Det er imidlertid ikke dermed sagt at disse godene ikke er viktige. Det er den totale pakken som gjør Norge til et attraktivt land å reise til, sier hun.
DN.no kommer tilbake med mer fra Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.