– Selvfølgelig må vi regne med at russiske oligarker vil ta eierposter i Telenor – eller kinesiske stasselskaper i Kongsberg Gruppen. Det går ikke an å regne med at norske kapitalister står klare med de 50 milliardene kroner i nedsalg som det kan bli åpnet for. Så vi må regne med en vesentlig andel utlendinger blant nye eiere, sier Arbeiderpartiets finanstalsperson Marianne Marthinsen.
Hun kaller regjeringen og næringsminister Monica Mælands nye melding om statlig eierskap og nedsalgsfullmakter for «ideologisk begrunnet».
– Det er åpenbart ikke strategiske vurderinger som ligger bak. Staten trenger jo ikke likviditeten. Pengene går dermed trolig rett inn i Oljefondet. Jeg vil bli overrasket om avkastningen der blir større enn i Telenor og Kongsberg Gruppen, sier hun.
– Men Mæland sier at det ikke bare er aktuelt med nedsalg – utvanning av statens eierskap for nye allianser og lignende er også aktuelt? Dessuten skal endringer ta lang tid.
– Jeg går ut fra at når regjeringen ber Stortinget om fullmakt til salg, akter den også å selge, sier Marthinsen.
Frykter press
Næringsministeren selv vil ikke kommentere utsikter til russiske og kinesiske eiere og om dette kan bli et problem.
– Restriksjoner på salg er ikke avgjort. Det får vi i fullmakter fra Stortinget. Jeg kommer ikke til å kommentere når eller hvordan nedsalg skal skje – eller andre muligheter. Men generelt har Norge i mange, mange år hatt utenlandske eiere i selskapene, sier Monica Mæland.
Konserntillitsvalgte i Telenor deler Aps bekymring.
– Aksjene vil kunne havne hos utenlandske investorer som ikke nødvendigvis er heldige for Telenor, sier Harald Stavn, konserntillitsvalgt for Nito.
Han frykter at de kan legge press på valg av hovedkontor, selv om staten har 34 prosent av aksjene.
– Hvis styret sier at hovedkontoret skal flyttes, kan staten stemme imot, men det blir ingen god prosess. Så det vil bli mer utfordrende enn dersom staten eier mer enn halvparten av aksjene, sier Stavn.
Brit Østby i El- og it-forbundet er redd samarbeidet med regjeringen vil forsvinne.
– Det er en trygghet å ha staten som eier. Gjennom de siste årene har vi hatt stor bruk for regjeringsmedlemmer som har ryddet opp, blant annet da det var en stor sak om korrupsjon i India. Norge trenger ikke disse pengene, sier hun.
Ikke avklart
For regjeringen vil samarbeidspartiene Venstre og KrFs mening om den nye eierskapsmeldingen være viktigere enn rødgrønn kritikk. Regjeringen har nemlig ikke forhåndsforhandlet seg til enighet og politisk flertall. Det bekrefter både Venstre-nestleder Terje Breivik og KrFs parlamentariske leder Hans Olav Syversen overfor DN.
Syversen har klare reservasjoner mot russiske oligarker og kinesiske statsselskaper som nye storeiere.
– Dette er elementer som absolutt må være tilstede i vurderingene. En del selskaper er så innfiltret i den politiske dagsordenen i hjemlandet at det kan være et problem. Spørsmålet må behandles når nedsalgsfullmakt skal gis for hvert enkelt selskap, sier KrF-talsmannen.
Sysselsetting i Norge er også et spørsmål KrF vil legge vekt på.
– Men det er jo ikke slik at store selskaper med statseie og hovedkontor i Norge har latt være å kutte i sysselsetting, sier Syversen.
I motsetning til tidligere Høyre-mål, legger Monica Mæland nå ikke opp til noen endring i Statoil-eierskapet. Spørsmålet skal vurderes videre.
– Vi har ikke drøftet dette, men regjeringen vet nok godt at nedsalg ikke hadde falt i den beste jord hos oss. Statoil er noe spesielt, og man skal ikke selge bare for å selge, sier KrFs Syversen.
Venstres Breivik er i hovedsak positiv til retningen i regjeringens eiermelding. Han ønsker ikke å kommentere Venstres syn på Statoil nå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.