Japan økte salgsskatten fra fem til åtte prosent fra 1. april. Statsminister Shinzo Abe har som hovedmål å gjennomføre dype reformer i den japanske økonomien. Første prioritet har vært å skape en prisvekst. Dette er regjeringen og sentralbanken i fellesskap i ferd med å klare.

Handelsunderskudd vokser

Etter økningen av salgsskatten har japanske forbrukere vært svært forsiktige med å bruke penger på seg selv. Det samme skjedde forrige gang salgsskatten ble økt. I 1997 bidro dette til å sende Japan inn i en resesjon. Det forventes ikke å skje denne gangen.

Handelsstatistikkene for juli viser høyere enn forventet aktivitet i handelen. Eksporten økte med 3,9 prosent - ørlite høyere enn hva som var forventet. Importen endte 2,3 prosent høyere. Ekspertene som følger Japan trodde på en nedgang i importen.

- Jeg tror den store overraskelsen er importtallene. Vi har sett sterk import i de foregående månedene og vi trodde at aktiviteten ville falle noe. Det viser seg at importen øker til tross for at forbruket fortsatt er svakt, sier Japan-økonom Izumi Devalier hos HSBC til CNBC.

Hovedårsaken til den økte eksporten er økt etterspørsel etter japanske biler og fabrikkutstyr. Den høye importen - i hovedsak fra import av olje, gass og energi – førte til at Japan fikk et handelsunderskudd på 964 milliarder yen.

- Handelsunderskuddet var større enn forventet. Det tyder på at handelen ikke vil gi særlig støtte til bnp-veksten i tredje kvartal, sier Japan-økonom Marcel Thieliant hos Capital Economics.

Det er et blandet bilde for den japanske økonomien. Maskinordrene, som er en indikasjon på forventet aktivitet i industrien de neste kvartalene, falt kraftig fra japanske kunder i siste kvartal. Fra internasjonale kunder var den en oppgang i ordreinngangen.

- Den japanske eksporten er ikke robust. Eksportvolumet, hvor vi ikke tar hensyn til priseffekten fra en svakere yen, har falt siden 2011 og ligger rundt ti prosent lavere enn før jordskjelvet. Det er nesten soma t japanske eksportører gikk gjennom en uopprettelig hendelse, sier sjeføkonom Takuji Okubo hos Japan Macro Advisors.

Thieliant hos Capital Economics er forsiktig optimist og tror at Japan er på rett vei. Importregningen fra kjøp av olje og gass fra utlandet vil begynne å falle så snart kjernekraftverkene igangsettes igjen. Disse har vært stengt for reparasjoner etter jordskjelvet og tsunamien i mars 2011.

- Hvis de globale energiprisene modererer seg, slik vi forventer, kan handelsunderskuddet falle til rundt 1,5 prosent av bruttonasjonalprodukt ved slutten av neste år, sier Marcel Thieliant hos Capital Economics.

«Dyriske vekst» krefter for å få vekst

Den australske sentralbanksjefen advarer politikere og landet om at det er begrenset hva sentralbanken kan foreta seg for å skape fortsatt økonomisk vekst i landet, som sist opplevde en resesjon tidlig på 1990-tallet.

- Hva som er mest nødvendig nå, er noe pengepolitikken ikke kan sørge for: En form for dyriske krefter som kan støtte opp rundt veksten. Næringslivet er for tiden mindre opptatt av å gjennomføre planer for å skape egen vekst, sa sentralbanksjef Glenn Stevens i en tale i Brisbane i dag.

Renten ble satt ned til rekordlave 2,5 prosent for ett år siden. Arbeidsledigheten er på det høyeste siden 2002 og lave investeringer i gruvesektoren vil føre til at rundt 12.000 mennesker vil miste jobben de neste fire årene.

Budsjettunderskuddet for inneværende år har økt til rundt 50 milliarder australske dollar (300 milliarder kroner).

- Min beste gjetning er at i det neste året vil den økonomiske veksten havne på mellom to og tre prosent. Dette er nært opptil den langsiktige trenden, men de første kvartalene kan den bli noe lavere, sa Stevens.

Økende råtne lån i kinesiske banker

Storbanken Bank of China har mer enn fordoblet mulige tapsavsetninger i siste kvartal sammenlignet med i fjor. Det er eiendomssektoren som skaper bekymring hos de kinesiske bankdirektørene. Foreløpig har det ikke vært de store tapene, men mange eiendomsselskaper er skviset.

Bank of China økte avsetningene med 116 prosent til 12,7 milliarder yuan (12,5 milliarder kroner) i siste kvartal. Resultatet før skatt endte på 44,4 milliarder yuan.

- Den største bekymringen for Bank of China er kvaliteten på utlån. Trenden er åpenbar. Vi forventer at misligholdte lån vil fortsette å øke de neste to kvartalene, sier analytiker Chen Xingyu hos Phillip Securities Research til Bloomberg.

Investorer er redde for hva som ligger skjult i de kinesiske bankenes balanser. Ifølge den siste kvartalsrapporten er misligholdte lån på 85,9 milliarder yuan. Dette er det høyeste på over fem år.

Bank of Chinas aksjekurs ligger for tiden på fem ganger forventet inntjening (p/e) det neste året. Dette er under halvparten av hva de børsnoterte selskapene som inngår i Hang Seng-indeksen i Hong Kong er verdsatt til.

Det er ikke bare Bank of China som har problemer. De børsnoterte kinesiske bankene er de billigste i verden, ifølge en oversikt fra Bloomberg.

Kinesiske myndigheter vurderer å tvinge storbankene til å hente inn rundt 400 milliarder kroner i ny kapital for å øke egenkapitalen.

Direktører fra Bank of China var i London i forrige uke for å møte potensielle investorer, ifølge Wall Street Journal.

Banken vurderer å hente inn vel 40 milliarder kroner fra utenlandske investorer og 60 milliarder fra det kinesiske markedet.

Markedene

Det er vært en rolig start på dagen ved de asiatiske aksjemarkedene uten de store nyhetene eller bevegelsene.

Den foreløpige innkjøpssjefsindeksen for Kina kommer i morgen tidlig. Denne vil gi en tidlig indikasjon på om aktiviteten ved kinesiske fabrikker har fortsatt fra i sommer.

Nøkkelindeksen ved Shanghai-børsen har steget med nesten ti prosent siden juni.

Asiatiske aksjemarkeder

Japan, Nikkei 225: 15453,89 (0,03%)

Hong Kong, Hang Seng Index: 25150,13 (0,11%)

Kina, Shanghai SE Composite: 2242,96 (-0,11%)

Sør-Korea, Kospi Composite Index: 2067,25 (-0,19%)

Taiwan, TSEC Weighted Index: 9270,01 (0,28%)

India, BSE Sensex: 26419,73 (0,00%)

Thailand, SET Index: 1547,42 (0,30%)

Singapore, Straits Times Index: 3329,27 (0,39%)

Malaysia, FTSE Bursa KLCI: 1874,52 (0,13%)

Indonesia, Composite Index: 5183,06 (0,35%)

Filippinene, SE Composite: 7116,6 (0,48%)

Australia, All Ordinaries: 5618,6 (0,00%)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les også: Kutter prisen igjen

Derfor godtar vi skattekutt for de rikeste

- Ekle kryp. Makk. Grundig lobotomert. Kjøtthue. Dust.