Fredag skal eurosonens finansministre avgjøre om de greske forslagene til reformer er gode nok til at landet kan få tilgang på den siste delutbetalingen på 7,2 milliarder euro fra kriselånspakken som EU og IMF har gitt.
Greske myndigheter har indikert at de har penger frem til fredag. Om landet ikke får tilgang på kriselånet er faren stor for en statskonkurs. I begynnelsen av mai skal Hellas nemlig betale to nye avdrag på lån som landet tidligere har fått fra IMF.
IMF-sjef Christine Lagarde gjorde det i forrige uke klart at det ikke kommer på tale å la Hellas utsette lånavdrag til fondet.
Har dårlig tid
Makroanalytiker Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets mener Hellas derfor begynner å få det ordentlig travelt med å få ut restene av kriselånet fra EU og IMF. Han viser til at reformplanene først godkjennes av Den europeiske sentralbanken (ECB), Europakommisjonen og IMF, før de eventuelt kan godkjennes av finansministrene i eurosonen.
Fredag møtes gruppen av ministre til møte i Riga.
- Fra tysk hold sies det nå rett ut at det er lite trolig at det vil komme på plass en avtale i forbindelse med denne ukens møte i Riga. Representanter for EU er også skeptiske til om det vil komme på plass en avtale i forbindelse med det neste toppmøtet, som går av stabelen 11. mai, dagen før IMF-lånet forfaller. I hvert fall er det skepsis til hvorvidt det tekniske kommer på plass, slik at et eventuelt nødlån kan overføres til Hellas, skriver Hov i morgenrapporten fra Handelsbanken mandag.
Han mener det derfor er et spørsmål om Hellas allerede nå er på vei ut av eurosamarbeidet.
Kan ustede gjeldsbrev
- I teorien finnes det riktignok en «utvei» som gjør at Hellas, uten nødfinansiering, kan gjøre opp for IMF-lånet i mai, skriver Hov.
Han peker på at den greske staten kan utstede gjeldsbrev, såkalte IOUs («I Owe You»), som kan brukes til å betale ut lønn og ytelser til landets befolkning. Men det betyr også at de samme personene som får IOU-ene må betale skatt med de samme gjeldsbrevene.
- I praksis vil dette innebære en innføring av et parallelt valutaregime i Hellas. Dermed er i prinsippet landet ute av eurosamarbeidet, skriver Hov.
- Hvis dette skulle bli realiteten, kan vi ikke føle oss trygge på at en «grexit» vil være greit å håndtere, legger han til.
Selv om det er innført finansielle sikringsmekanismer i eurosonen, som skal hindre at statsrentene til andre euroland går i været, mener han det er umulig å vite hva de konsekvensene av en «grexit» faktisk vil bli.
- Situasjonen bare understreker det vi har sagt tidligere, nemlig at situasjonen med Hellas aldri har vært under kontroll, skriver Hov.
Les også:
SSB: Denne boligtypen har størst prisvekst
Kina-tiltak løfter oljeprisene
DNB Markets: Disse tre varsellampene blinker i Kina (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.