I 2010 var både Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen isfrie noen få dager. I fremtiden kan temperaturene i Arktis stige med 8-10C, og sommerisen kan forsvinne fullstendig innen september 2050, ifølge den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel.
Utenriksminister Børge Brende (H) ser for seg økt skipstrafikk i Arktis.
– Vi har allerede sett det i Nordøstpassasjen, men på grunn av krevende økonomiske tider i Russland økte trafikken ikke så mye i fjor som vi hadde forutsett, sier han.
Forsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen, Mari Skuggedal Myksvoll, mener forventningene til trafikk i dette området er for høye.
– Til tross for mildere klima er hovedkonklusjonen vår at det likevel ikke er lett å utvikle skipstrafikken her, sier Myksvoll, som er medforfatter til en vitenskapelig artikkel om skipstrafikken i Arkis som publiseres av Bjerknessenteret fredag. Artikkelen er basert på en større rapport som kom i fjor.
– Selv om Nordøstpassasjen kan forkorte reisen med 16 dager i forhold til transport via Suezkanalen, vil forholdene her likevel være så krevende eller kostbare at mange ikke vil se det som et alternativ, tror Myksvoll.
Tror på økt trafikk
Norges Rederiforbund mener at den kortere ruta i Arktis kan være interessant som alternativ til Suez-kanalen.
– Jo mindre is, jo mer realistisk blir denne ruten, sier direktør Hanna Lee Behrens.
– Vi så en oppgang i skipstrafikken i Arktis i 2013, men en nedgang igjen i 2014. Skipstrafikken er fleksibel og styres først og fremst av markedet og hvor varene skal plukkes opp og fraktes, sier hun.
Brende mener økt skipstrafikk kan være positivt fordi det innebærer økt økonomisk aktivitet og arbeidsplasser.
– Men det betinger strenge miljøkrav, som må være knyttet opp til FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Reglene for skip som opererer i polare farvann (Polarkoden) forventes å tre i kraft i januar 2017, opplyser han.
Reduserer risikoene
Disiplinleder for arktisk operasjon og teknologi, Morten Mejlænder-Larsen i skipsklassifikasjonsselskapet DNV-GL forteller om økt etterspørsel fra norske redere de siste årene.
Som følge av den økte interessen har DNV-GL vurdert utfordringene for sikkerheten og utviklet en rekke nye løsninger som kan redusere risikoene knyttet til kommersiell trafikk i Arktis. Eksempler er droner for å oppdage isfjell, nye redningsflåter og skrog som takler ulike type is.
– Med slike løsninger kan skipstrafikken i Arktis bli vesentlig sikrere, men det er dyrere løsninger, og det blir jo et kostnadsspørsmål, understreker Mejlænder-Larsen.
Vanskelige forhold
Forskere ved Bjerknessenteret understreker uansett de store utfordringer også i en varmere framtid.
– Selv om mye av havisen forsvinner, vil det fortsatt være vanskelige forhold, slik som begrenset værvarsling og varsling om drivis, sier Myksvoll.
Været vil være brutalt med plutselige, kraftige stormer som er vanskelig å varsle. Forventningene til Nordøstpassasjen som en alternativ skipsrute til Suezkanalen, er for store, mener Myksvoll.
Les også:
Nøtterøy og Tjøme ligger på pristoppen
Slik trener du «langrenn» på vann
Brenner av penger i rekordfart
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.