Praktiske sportsbiler er det ikke flust av, men nå har Porsches fireseter endelig kommet til landet.

Panamera fortoner seg noe som en forvokst 911, og vil dermed tiltrekke seg entusiaster som trenger en "praktisk" bil, der Cayenne ikke blir Porsche nok. Det er mulig det er det Celina Midelfart tenkte da hun tidligere i høst skiftet ut sin Cayenne til fordel for en Panamera. Og vi skjønner henne godt.

Gulloppskriften
Og her har Porsche virkelig funnet gulloppskriften. Med fire superkomfortable seter, en sprudlende 400 hestekrefter sterk motor under panseret, kombinert med elleville, men forutsigbare, kjøreegenskaper er Panamera nær den perfekte bilen.

 

Man kan se mellom fingrene at bilen har et utseende som i beste fall er omdiskutert, ikke egner seg spesielt til køkjøring og er tørst som en svamp. Dette er bilifiseringen av en våt drøm.

Og utseendet bare vokser ettersom man kjører bilen.

Les også: Porsches nye livsstilssymbol

Gigantisk
Bilen er en gigant, også i ordets rette forstand. Med rause yttermål på nesten fem meters lengde, har den plass til det meste. Bagasjerommet er på 445 liter, og i baksetet sitter man som en konge i supre seter.

 

Vekten ligger på nesten 1,9 tonn, likevel tar de 400 hestene deg opp i høyeste tillatte hastighet her hjemme på fem sekunder. Du kjenner at det er mye masse som flyttes på, men samtidig virker den riktig så smidig og fleksibel.

4S innebærer at den har drift på alle hjulene, og det føles ikke som noen ulempe for kjøreegenskapene. Veigrep og balanse er fabelaktig, å gi gass ut av svingen blir et mantra i denne farkosten.

Etterlyser motorstøy
Så er det bare fryd og gammen? Veel... Dessverre kommer ikke motorlyden helt til sin rett, kupeen er for godt lyddempet. Men utenfra brummer det godt når man vrir startnøkkelen om.

Og skal man ta hensyn til norske kjøreforhold, har den, om ikke svakheter, så ihvertfall unyttige egenskaper. Toppfarten på 282 km/t er noe man ikke bør teste ut på norske veier, selv om denne bilen går så fint og stabilt at du ikke merker høy fart før du ser på speedometeret. Bilen i seg selv virker som den takler hastigheter som dette så godt det er mulig.

Start/stopp
Nå er vel køkjøring mer vanlig på norske veier, enn frifart-modus, og der kommer bilen litt til kort. Det er jo behagelig å sitte der, men man kjenner at denne bilen ikke er skapt for slikt. Det rykker og gynger litt, og man merker at bilen vil så mye mer, og stopp/start-kjøring er ikke det ultimate.

 

Selv om bilen faktisk har stopp/start-funksjon. Det er første bil med automatgir vi har kjørt med en slik funksjon, og det fungerer fint, om du ikke skal være først ut av krysset. Noe en slik bil ber om å være.

Denne funksjonen kan selvfølgelig trykkes bort. Og akkurat knapper er det nok av i Panamera. Det er en knapp for hver funksjon, så i starten går man seg fort bort i knappejungelen.

Forblir en drøm
Som Grand Tourer er Panamera fenomenal, og at den klarer å kombinere dette med rå sportsbilytelser gjør dette til en av verdens beste biler.

Grunnet pris forblir Panamera en drøm, og det er kanskje like greit, den er jo ikke spesielt rimelig i drift heller. Med 100 liters bensintank og en motor som gjør det umulig å kjøre nøkternt, gir besøk på bensinstasjonen dype innhugg i husholdningsbudsjettet.

Jeg går ut fra at den 100 hestekrefter sterkere Panamera Turbo er en enda bedre bil, så da henvises i tilfelle Panamera 4S til å bli verdens nest beste bil, og det er da ingen skam.

Konklusjon: Verdens nest beste bil.

Les også DN test av Porsche Panamera Turbo.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.