Leser man mer teknologiorienterte journalister skrive om Wii U, aner man en viss oppgitthet over Nintendos nye konsoll. Wii U fastslår nok en gang at Nintendo er mest interessert i å bruke teknologi til å lage eksperimentelle leketøy, og mindre interessert i å konkurrere om hvem som kan vise mest mulig realistisk grafikk.
Høyt spill
Etter å ha prøvd ti av lanseringsspillene til Wii U er det lite som skiller disse fra tilsvarende spill på Xbox 360 og Playstation 3. Wii U er omtrent like kraftig som sine seks og syv år gamle konkurrenter - og Nintendo er fornøyd med det. I stedet satser Nintendo alle pengene sine på tre elementer: Et eget familievennlig nettverkssystem, en avansert håndkontroll med egen trykkskjerm, samt en klokketro på at barn og barnefamilier trenger et alternativ til “voksenkonsollene” Playstation 3 og Xbox 360.
Det er høyt spill.
For å ta nettverkssystemet MiiVerse først. MiiVerse er Nintendos eget onlinesystem der utallige Mii-er - din representant i Nintendos onlineverden - rusler rundt og slenger ut beskjeder til hverandre. Tradisjonelle vennelister kan opprettes, og videochat støttes også. I tillegg har Nintendo egne forumer for alle spill, her kan man legge inn skjermbilder, tegninger eller tekst. Moderatorer skal sørge for at ingen legger ut støtende materiale. Men det kan nesten bli for lukket - det er for eksempel ingen mulighet for å spre skjermbilder og tegninger videre ut på Facebook.
MiiVerse har likevel stort potensial. Som forelder føler jeg meg trygg på at det barna mine leser i de ulike forumene til spillene i MiiVerse-universet er trygt. Disse kan fort bli en kreativ boltreplass - med artige tegnigner fra ulike spill som man kan gå inn og trykke «yeah» på. Profilen din viser hvor mange «yeah» du har fått fra andre.
Avansert håndkontroll
Det andre elementet Nintendo satser på er håndkontrollen. Et digert beist av en kontroller, med trykksensitiv skjerm, mikrofon, kamera, gyroskop og retningssensor. I tillegg til tradisjonelle styrespaker og knapper. Den er overraskende god å holde, det går ikke mange minutter før fingrene dine har vent deg til den. I tillegg er den ganske lett, faktisk så lett og plastikk-aktig at den føles mer som et leketøy enn en iPad.
Og det er bra, det er nemlig et leketøy. Skjermen er enkel og kameraet er ikke noe HD-kamera, men den er leken og relativt enkel å forstå, til tross for et overveldende antall knapper.
Nintendos argumenter for Wii U-kontrolleren er at skjermen kan brukes i samspill med tv-skjermen, og at man kan spille direkte på kontrollerens skjerm. Nintendo Land og ZombiU er de eneste spillene så langt som kombinerer de to skjermene i et spill, og selv om det fungerer bra, føles det langt fra like intuitivt som bevegelseskontrollene til Wii gjorde. Tvert i mot føles det litt unaturlig å flytte blikket mellom de to skjermene hele tiden.
Den andre funksjonen er slett ikke dum, nemlig at man kan fortsette å spille på Wii U-skjermen mens andre bruker tv-apparatet til noe annet. Nå virker det litt tilfeldig hvilke spill som støtter dette, men idéen er god. Ikke minst gjør det spillingen mer familievennlig og sosialt siden familien kan være i samme rom selv om de gjør ulike ting.
Verdt å nevne er dog at batteritiden på håndkontrolleren er i korteste laget. Mellom to og tre timer tar det før batteriet begynner å svikte.
For familien
Til slutt kommer det kanskje viktigste punktet, nemlig Nintendos åpenbare preferanse for barn og barnefamilier. Det er den store forskjellen på Nintendo og andre spillprodusenter som lager spill for barn: Nintendo tar barna på alvor. Det er en klasseforskjell mellom Nintendos familiespill og andre produsenters barnespill. Det merker barna og, og det er en av de store årsakene til at Wii og DS har blitt så store salgssuksesser. Maskinene har spill barna liker, og da kjøper foreldrene dem.
Mens teknologijournalisten i meg kan avfeie Wii U som et merkelig eksperiment med utdatert teknologi, må trebarnsfaren i meg innrømme at det er fortsatt Nintendos konsoller som gjelder når familien skal spille.
Når Wii U i tillegg leverer Call of Duty, Assassin’s Creed og andre storspill for voksne med samme kvalitet som konkurrentene, trenger ikke far en egen Playstation 3 ved siden av heller.
Les også: Leken opplæring: Den første spillanmeldelsen til Wii U
Konlusjon
Grunnlaget Nintendo har lagt for Wii U som en familiekonsoll er solid. Nettverksfunksjonene er spesielle, men familievennlige. Håndkontrollen er interessant og føles som noe nytt. Nintendo er likevel avhengige av å dra frem noen ess i ermet - som de gjorde med Wii Fit til Nintendo Wii, for å klare å trumfe den knallharde konkurransen fra konkurrerende konsoller, fremtidige konsoller og den mest brukervennlige spillmaskinen for barn akkurat nå: iPad.
Nintendo Wii U lanseres 30. november.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.