– Ikke én rett fikk Salt og Pepper til å sukke

Tekst

Schizofrent. Fru K serverer en nordisk meny i ganske unordiske omgivelser. Foto: Sune Eriksen

Fru K på Tjuvholmen er både søt, syrlig og kostbar.

Det er ikke lett å forstå seg på Fru K. Gourmetrestauranten på The Thief ligger i det kanskje mest spjåkete stedet i Oslo, Tjuvholmen-hotellet som i likhet med eieren Petter Stordalen skriker ekstravaganse, rikdom og overflod. Men Fru K, hun er en restaurant som oser av nedtonet, nordisk eleganse.

– Det er noe schizofrent over det hele, sa Salt, som sammen med Pepper satt i dype lenestoler trukket i gullfarget fløyel. Bjørkegrener pyntet opp her og der.

Fakta: Fru K

Landgangen 1, Oslo

Telefon: 24 00 40 40

fru-k.no

Meny ★★★★

Mat ★★★★

Miljø ★★★★★

Service ★★★★★

Pris ★★★★

Total 22

Søtt, syrlig og kostbart

Siden Kari Innerå åpnet Fru K i 2013, er det skjedd forandringer. Nå heter kjøkkensjefen Johan Laursen, og Fru K har krympet og fått selskap av den mindre formelle The Food Bar. Der var det liv og julebordleven, mens atmosfæren var langt mer sober bak skilleveggen hos Fru K.

Allerede ved bestilling på nett informerer restauranten om at den serverer «Nordic flavours» i fem- eller syvrettersmenyer. Men hverken der eller på hjemmesiden står det at menyen ikke inneholder kjøtt.

– Jeg klarer meg fint uten, men enkelte kan vel bli skuffet over det, sa Pepper.

Any allergies? Only bad food and empty glasses? spurte servitøren, som i tillegg til å være kunnskapsrik og proff var akkurat passe uformell.

I glassene fikk de en mineralsk champagne fra Ruinart. Snart kom deilige appetittvekkere: Kalix-løyrom med sprøstekt piggvarfett, som minnet om bacon i smaken, flyndrefisken lomre med fennikel og godt hjemmebakt surdeigsbrød med smør «fra en gård med åtte kuer».

– Et stykke herfra, med andre ord, sa Pepper.

Sketsj

Den første av syv retter var flatøsters fra svenske Käringön med en irrgrønn saus av svartkål. Den delikate, metalliske havsmaken druknet nesten i dominerende søtsmak fra små eplebiter.

Kamskjell og sei, så vidt grillet på utsiden, kom servert på gråstein med spisepinner og kantarellolje og soppsoyasaus til å dyppe bitene i.

– Fiskesmaken trer tydelig frem, men jeg savner noe saltsmak, sa Pepper.

Til fisken hadde servitøren valgt en sauvignon blanc fra Saint Bris.

Jordskokk var sprøbakt og uthult, fylt med en smakfull miks av brokkolikrem og røkt yoghurt. Knollene lå i en juice av brent brokkoli og epleeddik.

– Det høres jo ut som noe fra en sketsj om det nye nordiske kjøkkenet, sa Pepper, som likte jordskokkene, men likevel syntes det ble mye søtt og samtidig mye syresmak.

Også neste rett var raus med syren: Fabelaktig smørkokt piggvar med perler av sitronkrem, salt ansjossmør og syltet løk var godt, men tippet hele tiden over i litt for syrlig retning.

En bit deilig grillet hummer hadde fått juletilbehør i form av rosenkål, pepperrot og en søtsyrlig rødkålsjy, og breiflabb fra Måløy bidro med kveldens mysterium: Under løvtynne flak av nydelig, kirsebærkokt rødbete lå tørre, seige, innskrumpede og saltbakte biter av rødbete.

– Skal vi virkelig spise dette? lurte Pepper.

Safran

Desserten var iskrem med tykk, søt nypesaus og en varm og søt safrankake til å dyppe i sausen.

Med meny til 1095 kroner og bare seks glass vin kom regningen på 3500 kroner. Det er dyrt å spise på The Thiefs Fru K. Råvarene er gode og servicen super. Men med unntak av de to appetittvekkerne var det ikke én rett som fikk Salt og Pepper til å sukke og si «så utrolig godt». Isteden var hovedinntrykket ofte for søtt eller syrlig. Begge deler kan funke, men Fru K har ikke helt klart å finne balansepunktet.

Anbefalte videoer

Kommentarer

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør