Mange ungdommer sliter med grunnleggende økonomisk forståelse, konkluderer Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i en ny rapport som ble publisert onsdag.
29.000 elever fra 18 av OECDs medlemsland er kartlagt. Mer enn 15 prosent av disse presterer under det grunnleggende kompetansenivået, heter det i rapporten.
– Elever på dette nivået kan i beste fall klare de enkleste økonomioppgavene, som å forstå forskjellen mellom behov og ønsker, og ta enkle avgjørelser ved å sammenligne varers verdi basert på pris per enhet, skriver forskerne om 15-åringene på det laveste nivået.
Den ferske rapporten er basert på en analyse av resultatene fra Pisa-testen i 2012, med vekt på spørsmålene som dreide seg om personlig økonomi. Pisa er et internasjonalt OECD-prosjekt som gjennomføres hvert tredje år og måler 15-åringers kunnskap i matematikk, lesing og naturfag.
Trenger du 10 kilo?
En av Pisa-oppgavene på det grunnleggende nivå én er: «Å kjøpe en kasse med tomater kan være en økonomisk dårlig avgjørelse for noen. Forklar hvorfor.»
- Tomater i løsvekt koster 2,75 «zeds» per kilo.
- En kasse med 10 kilo tomater koster 22 «zeds»
For å få poeng må eleven forklare at «det er ikke sikkert du trenger så mye som 10 kilo. Tomatene kan bli dårlige før du rekker å bruke alle».
Dette grunnleggende nivået sliter for mange 15-åringer med, konkluderer OECD.
Én av ti får toppscore
I den andre enden av skalaen, på nivå fem, må elevene blant annet forstå poenget med å betale skatt og hvordan pensjons- og forsikringssystemer fungerer.
Bare én av ti elever er en «top performer» i økonomisk forståelse, ifølge forskerne.
Norge er ikke blant de 18 OECD-landene som har fått 15-åringene kartlagt i den ferske rapporten.
Som i Pisa-testen generelt er Shanghai-elevene også best på økonomisk forståelse, etterfulgt av Belgia, Estland, og Australia.
Under gjennomsnittet ligger land som USA, Italia, Frankrike, Spania - med Colombia på jumboplass.
Hovedorganisasjonen har lenge kjempet for at personlig økonomi blir et eget fag i norsk skole.
Boblejakkens konsekvenser
– Vi ser at det stadig blir flere betalingsanmerkninger hos unge forbrukere. Alderen for når man blir presentert for finanstjenester blir lavere. Dette bør man lære om på barneskolen, ungdomsskolen og videregående, sier Fåne.
– Hva bør en norsk 15-åring kunne?
– Å skjønne hva konsekvensene av å kjøpe en dyr boblejakke på kreditt kan være, hvis man for eksempel hopper over et avdrag, det er et minimum, synes jeg. I tillegg bør man ha kunnskap om budsjettering, sier Fåne.
Ifjor oppdaterte Kunnskapsdepartementet læreplanen slik at norske elever blant annet får mer privatøkonomi på timeplanen. 15-16-åringer skal nå lære om kredittkort i matematikkfaget, og også lære å beregne forbruk, inntekt, lån og sparing.
– Holder ikke det?
– Nei, det gjør ikke det. Utfordringen er at det er frivillig for skolene i hvilken grad de trekker økonomi inn i enkelte fag. Noen skoler, rektorer og lærere er veldig flinke til å lage relevant og spennende undervisning, mens andre ikke har fokus på det i det hele tatt, sier Fåne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.