Siden mobilt bredbånd tok av i 2007 har mange av oss blitt vant til å ha raskt bredbånd i lommen i byene – og sirup utenfor.

Men innen et par år kan hastigheten ”på skauen”, hytten og sjøen bli ti ganger raskere enn dagens bynett. Det er denne fremtiden som avgjøres på nyåret – trolig gjennom en slags auksjon.

- Alle bruker det
Det som skal auksjoneres bort høres kanskje kjedelig ut, det er nemlig de frekvensene som ble ledige da det gamle analoge bakkenettet for tv ble slukket, den såkalte digitale dividende. Men det vil påvirke både folks hverdag og effektiviteten til norsk næringsliv. Dette er infrastruktur, like viktig som noen vei.

- Det er et utrolig viktig spørsmål, som utrolig mange vet utrolig lite om og som alle bruker hele tiden, sier teleanalytiker Tore Aarønæs.

Det spesielle med disse frekvensene er at de er så lave - og dermed når signalene mye lenger. Dette gjør det mulig å dekke store områder med ny teknologi, og samtidig gi dekning innendørs i byene. Med dagens mobilt internett-frekvenser blir dette ekstremt dyrt.

- Det blir ikke landsdekkende høyhastighetsmobilnett uten lave frekvenser, slår kommunikasjonsdirektør i Netcom, Øyvind Vederhus fast.

Klare til kamp
Norges mobilselskaper vet akkurat hva det dreier seg om, og det er allerede klart at det ikke finnes nok frekvenser – det går mot noen svært store skuffelser.

Netcom la nylig frem sine planer, der de lovet superhastigheter til 89 prosent av befolkningen – forutsatt at de får 33 prosent av ”kaka”, de nye frekvensene.

- Vi vil trenger 33 prosent som et absolutt minumum, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor, som mener Telenor trolig trenger halvparten eller 66 prosent for å kunne betjene sin store kundemasse.

- Da blir det ikke mye plass til andre?

- Nei, men vi har ikke ment at det skal være plass til fem aktører, sier Amundsen.

- Det må aldri skje
Men en slik fordeling vil være en katastrofe for konkurransen, mener Network Norway, som sammen med Tele2 bygger mobilnett nummer tre i Norge.

- Dette må aldri noen gi Telenor, og jeg tror ikke heller ikke de vil få det, sier Arild E. Hustad, konsernsjef i Network Norway.

Han mener Telenor allerede har altfor mange frekvenser, og at dette gir skalafordeler. Skal man få skikkelig konkurranse på like vilkår må utdelingen av de nye frekvensene sees i sammenheng med reforhandling av andre lave frekvenser, som Telenor og Netcom har.

- Hvis det ikke blir noen reforhandling rundt den totale frekvenssituasjonen vil en rettferdig fordeling være at vi får store deler av den digitale dividende, sier Hustad.

Sultne på frekvenser
Tabellen viser hva sentrale aktører har indikert at de ønsker eller trenger av frekvenser i 800GHz-båndet, den såkalte digitale dividende.



* Mobile Norway mener de bør ha mer av den digitale dividende (800 MHz) hvis ikke 900 MHz-frekvensene refordeles.

** Ice er interessert, men vil ikke spesifisere mål foreløpig

Mange er fristet
Netcom, Telenor og Network Norway ønsker seg med andre ord 200 prosent av kaken, og i tillegg kommer andre aktører. Det kan bli mange om beinet.

- Fra fem til femten, anslår seksjonssjef John-Eivind Velure i Post- og teletilsynet.

En av disse er Ice, som er i en særstilling. De har nemlig enda lavere frekvenser enn det som nå deles ut, og trenger dem mer til å dekke byene enn utkanten.

- Vi sitter og regner på de samme casene som våre konkurrenter – og ser at det er en stor mulighet for oss, selv om vi allerede har lavere frekvenser, sier Eivind Helgaker, administrerende direktør i Ice, som ikke helt vil spesifisere hvor mye de vil trenge.

Hafslundselskapet Nextnet kan også komme til å by.

- Det er klart interessen for frekvenser er der. Vi har jo 20 MHz i dag – og det ville være interessant å i hvertfall doble dette, sier han.

Det vil i så fall utgjøre en tredjedel av de tilgjengelige frekvensene. Hvis Ice legger seg på samme nivå vil disse aktørene til sammen ønske seg 266 prosent av det som skal deles ut. Men også andre kan melde seg på – slik som mobiloperatøren 3, som i mange år har betalt på en 3G-lisens de ikke har benyttet i Norge. Andre aktører som driver med bredbånd kan også melde seg på, slik som Get, som allerede har andre ubenyttede frekvenser.

Reglene ikke klare
Det kan brygge opp til et skikkelig bikkjeslagsmål av en auksjon, men svært mye avgjøres av reglene for auksjonen. Man hadde opprinnelig ønsket å fordele frekvensene i år, men nå sikter man mot første halvår 2011.

- Vi jobber med en høring, og har mål om å få den ut før jul. Der vil du finne alt, sier Jørn Ringlund i Samferdselsdepartementet, som ellers ikke vil si stort om fordelingen.

Les også: Kemneren begjærer Vollvik konkurs (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.