Startskuddet for det norske telenettet gikk så tidlig som i 1876, da konsul Joakim Anderssen i Ålesund ringte sin sønn. Fire år senere var Oslo og Drammen koblet sammen, og i tiår på tiår siden har folk ventet på at telefonnettet skulle nå deres hjem og bedrift.
Nå skal restene av nettet rives ned, helst på bare fem år.
- Vi er i gang med å bytte ut det vi har brukt over hundre år på å bygge ut. Vi står midt mellom det gamle og det nye, sier teknisk direktør i Telenor, Frode Støldal.
Ny strategi
Det er ikke lenge siden Telenor argumenterte for at det gamle kobbernettet hadde mange gode år fremfor seg, og de har latt konkurrentene bygge ut suprerraske fibernett i de beste områdene, uten å reagere. Men nylig avslørte Norges-sjef, Berit Svendsen at Telenor planlegger å legge ned alt sammen. Det skal gå gradvis, men sluttresultatet er bestemt.
Les mer: Legger på røret for Norges 110 år gamle telenett
Det har gått kraftig nedover for kobbernettet de siste årene, og i februar sank antallet telefonkunder på fastnettet under én million. Mange synes mobiltelefon er mer praktisk, og ip-telefoni er langt billigere. Kundemassen har stupt, men å bytte ut alt innen 2017 er likevel en formidabel oppgave.
- Vi må skaffe 1000 linjer om dagen hvis dette skal ta fire år, sier Arne Quist Christensen, leder program for modernising og forenkling i Telenor.
Det kan bli for tøft, men han lover at ingen skal få kuttet linjen før det finnes alternativer.
Telenor kobbernett har 4750 fasttelefonisentraler i Norge, 85.000 nettverkselementer, 600.000 bredbåndskunder og en million telefonikunder. I tillegg har mange bygget alarmsystemer og annen spesialbruk rundt teknologien. Å skifte ut nettet uten at noen mister summetonen er ikke enkelt, og man må gi folk tid til å finne alternativer.
Fiber og mobilt superbredbånd
En del av kundene vil få tilbud om lynraske fibernett, men dette er ekstremt dyrt å bygge til mange hus litt utenfor allfarvei. For disse kundene vil Telenor tilby hustelefoner med mobillinje til fasttelefonpriser.
Mange får i dag også internett over kobbernettet, og disse vil i første omgang erstattes med fiber og kabeltv-kabler. På sikt kan også raskere mobilt bredbånd bli et alternativ. Overgangen kan ta lenger tid enn fem år, kanskje ti. Hvis alternativene blir for dyre kan kobberløsningen bli oppgradert, og det kan være kobberbasert bredbånd vil leve godt innpå 2020-tallet, antyder Christensen.
Råtne kirsebær til Telenor
Telenor skal nå i gang med pilottester for å finne ut hvordan dette kan gjennomføres, men deres første forskningslaboratorium er allerede på plass. Svalbard har fått fiber til alle hjem, og all kobber skal ut innen utgangen av 2013.
- Svalbard er et teknologisk utstillingsvindu, sier Støldal.
Telenor innrømmer at de har svært mange vanskelige problemer å løse før prosjektet er i havn. Ikke minst har de problemer i områder der konkurrenter allerede har bygd fibernett i befolkningssentrene, og kobbernettet i dag kun dominerer mer spredt bebyggelse omkring.
- De som bygger ut fiber nå tar kirsebærene, og forventer at Telenor skal ta seg av de dyre kundene som henger igjen oppe i dalen. Det kan ikke være slik at Telenor skal sitte igjen med de kostnadsmessg råtne kirsebærene, sier Christensen.
Han påpeker at noen husstander har egne linjer på 7-8 kilometer. Dette er ikke lønnsomme kunder.
Dyrt, men nødvednig
Telenor mener de egentlig ikke har noe valg. Kobbernettet må ut.
- Fra 2017 har leverandørene varslet at de slutter å lage reservedeler. Vi kan ikke gå god for en tjeneste som ikke er støttet lenger, sier Støldal.
Han antyder at denne fristen kan utvides noe, og kanskje vil det ta så mye som ti år før det gamle telefonnettet slukkes over alt, men det går uansett mot slutten.
Det blir dessuten stadig dårligere tilgang på folk som kan teknologien, både brukerne og montørene er aldrene. Kostnadene for å drive nettet er dessuten høye, samtidig som inntektene faller med rundt 400 millioner kroner årlig.
I Telenors gamle hovedsentral i Oslo var en gang 100.000 kunder koblet til omverdenen, men nå er det bare 30.000 kobberlinjer igjen. De eldste nettverkselementene er fra 1926, og de er fremdeles i bruk. Men innen året er omme skal det som var Nord-Europas lengste koblingsstativ flyttes til langt mindre og mer effektive lokaler og teknologier.
Bildeserie: Se den vanvittige kabelspaghettien i det som var tele-Norges hjerte. Nå skal alt bort.
Les om tre karer med 120 års fartstid, som skal rydde opp: Hver kuttet ledning er en kunde som har sagt opp
Les også: Legger på røret for Norges 110 år gamle telenett (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.