Høyres sliter med to store problemer. Det første er synlig for alle: Norges oljerikdom har gitt grobunn for et høyrepopulistisk parti som kan love alt til alle, med unntak av utlendinger innaskjærs og utaskjærs. Jeg forlot Frp til fordel for Høyre på 90-tallet fordi Høyre ikke kan eller vil fylle dette rommet.

Men velgerappellen i petroleumspopulismen er åpenbar. Høyre må derfor forsone seg med å være lillebror på høyresiden en stund fremover. Pengestrømmen fra Sokkelen ser ikke ut til å avta med det første. Det eneste som kan vippe Frp av pinnen er å gi partiet makt, slik at overbudene blir avslørt. Se på Oslo.

Foto: Pressebilde

MAKT: Lavere skatter gir folk mer makt, skriver Jan Arild Snoen.

Det andre problemet er at deler av Høyres ledelse mener at det ikke er mulig eller ønskelig å forandre Norge i noen vesentlig grad. Disse lyseblå - eller snarere blågrå - delene av Høyre har forsonet seg med Arbeiderpartiets velferds- og reguleringsstat, minus et par prosent. Det blågrå Høyre var riktig fornøyd med Bondevik II-regjeringen, selv om det skjedde temmelig lite - eller kanskje nettopp derfor. Skolepolitikken var et unntak og det ble gitt skattelettelser, men betydelig mindre enn Høyre hadde programfestet og mindre enn regjeringen lovet i Sem-erklæringen.

I 2005 gikk Høyre til valg på Mer Av Det Samme, og til denne dag skjønner ikke Høyre-ledelsen hvorfor folket var så utakknemlig. Mange blågrå drømmer fremdeles om en Bondevik III-variant til høsten - Enda Mer Av Det Samme.

“Høyre eksisterer for å overføre makt og ansvar til Norges innbyggere

Men det finnes en mer radikal del av Høyre, et blått Høyre. Det er oss som vil ta partiet ytterligere noen hakk i moderne retning. For dette er Høyres mulighet. Høyre er faktisk på parti med tunge trender. Vi blir mer individualistiske. Det peker mot større valgfrihet og en stat som ikke overstyrer enkeltmenneskets mulighet til å skape det gode liv i sitt eget bilde. Vi blir mer velutdannede, urbane (selv utenfor storbyene) og befolkningen sentraliseres - også Høyres hjemmebane.

Men dersom Høyres fortrinn på disse områdene skal omsettes i stemmer må partiet være tydeligere og stå for et klarere alternativ.

Høyre eksisterer for å overføre makt og ansvar til Norges innbyggere. Da må det gis store personrettede skattelettelser, og så mye at man samtidig må flytte mer ansvar for egen velferd over på individene.

Og like viktig: Høyre må lære seg at det primære målet med skattelettelser ikke er vekst i bnp - den kjedelige og revisoraktige argumentasjonen som faller de blågrå så naturlig. Vekst er vel og bra, men viktigere er det at lavere skatter gir folk mer makt. Lav skatt handler om frihet, slik de kommende stortingsrepresentantene Michael Tetzschner og Torbjørn Røe Isaksen snakker om.

Innen offentlige tjenester dreier det seg om å utvikle mål, standarder og andre virkemidler som skaper kvalitet og gir brukerne innflytelse. Ett av disse virkemidlene er konkurranse. Her er skolepolitikken Høyres beste kort. Kristin Clemet la et godt grunnlag, selv om hun var defensiv i forsvaret for friskoler, og selv om KrF gjorde sitt beste for å sabotere etableringen av slike.

“Et tydelig Høyre blir trolig ikke større enn Fremskrittspartiet, men det blir stort nok til å være med på å endre Norges kurs

Vi som tilhører det blå Høyre vet at de meste sentrale delene av Høyres program bare kan gjennomføres sammen med Fremskrittspartiet: Store skattelettelser, mer konkurranse i offentlig sektor, reduksjoner i overføringene til distrikter og landbruket, grunnleggende reform av u-hjelpen, en strengere kriminalpolitikk. Hva er det egentlig Høyre kan få til på disse områdene sammen med Kristelig Folkeparti?

Men hvorfor skal velgere som ønsker den politikken jeg har beskrevet ovenfor stemme Høyre, og ikke Fremskrittspartiet? Fordi Høyre kombinerer frihet med ansvar - både et personlig ansvar for egen velferd og et politisk ansvar for nøktern husholdering med fellesskapets midler. Selv et blått Høyre vil moderere Fremskrittspartiets forslag, og sørge for at det finnes penger og arbeidskraft til å gjennomføre dem.

Mange velgere som støtter slike reformer vil også synes Fremskrittspartiet er uspiselige i stilen, eller er uenige med dem på områder som innvandrings-, miljø- og kulturpolitikk. Et tydelig Høyre blir trolig ikke større enn Fremskrittspartiet, men det blir stort nok til å være med på å endre Norges kurs.

Mange velgere er ute etter en regjering som står for en «change we can believe in», der det i stor grad er Fremskrittspartiet som representerer «change». Men partiet mangler fremdeles troverdighet på gjennomføringsbiten. Det er Høyres oppgave å bidra med troverdigheten.

Dagens Næringsliv kjører sommerdebatt om fremtiden for Norges nest eldste parti. Delta i meningsutvekslingen på nettet i DN Forum, eller send ditt innlegg til debatten i Dagens Næringsliv, debatt@dn.no.