Vekstutsiktene for norsk økonomi påvirkes kraftig av den urolige situasjonen i verdensøkonomien, og sterk kronekurs truer norsk eksport.
Likevel er det duket for gode år for nordmenn flest:
* Rentenhoppene utsettes - igjen
* Boligprisene stiger over 30 prosent de neste årene
* Prisstigningen blir lav
* Reallønnsveksten blir sterk
* Ledigheten forblir lav
Det er konklusjonen i rapporten «Økonomiske analyser» som Statistisk sentralbyrå la frem i dag.
- Klar reallønnsvekst
Selv om den nominelle lønnsveksten kan komme noe ned de neste to årene, vil det nemlig bli uvanlig lav inflasjon allerede neste år. Konsumprisindeksen ventes å bli 0,9 i 2012, nedjustert fra SSBs siste estimat på 1,3 i juni i år.
Prognoseansvarlig Torbjørn Eika i SSB vil likevel ikke snakke om ”lønnsfest”.
- Vi har aldri fest her, unntatt når noen på huset runder 50, sier forskeren nøkternt til DN.no.
Men Eika understreker at norske lønnstakere stiller godt - til tross for at ledigheten ikke vil falle nevneverdig fremover, slik SSB trodde tidligere. Byrået ser nå en ledighet på 3,4 prosent i år og neste år, og 3,3 prosent i 2013 og 2014.
- Vi snakker om en veldig klar reallønnsvekst i år og de kommende årene, større enn gjennomsnittet for de ti siste årene. Og reallønnsveksten de ti siste årene har vært høy.
Les flere saker fra rapporten:
Rentefesten fortsetter
Boligprisboomen fortsetter
- Vi har redusert prognosene våre markert
- Levekostnadene vokser i lavere tempo
Kollega og forskningsleder Roger Bjørnstad trekker også frem lav inflasjon som en viktig faktor, som han forklarer med blant annet sterk kronekurs fremover: SSB legger til grunn i sine prognoser at euroen vil koste 7,55 kroner i 2014, det samme som dagens rekordsterke nivå.
- Selv om den nominelle lønnsveksten kommer noe ned så vil en del forhold trekke inflasjonen ned. Levekostnadene vokser i lavere tempo. Delvis skyldes det den sterke kronen, den styrkingen vi nå har sett og som vi tror vil vedvare. Men også de lave strømprisene gjennom i år vil bidra til å øke kjøpekraften til husholdningene, selv med lavere nominell lønnsvekst, sier Bjørnstad til DN.no.
- Det blir bedre tider fremover i Norge. Vi tror vi er i startfasen av en oppgangskonjunktur, og i løpet av et par år vil vi være i en høykonjunktur, selv om vekstakten ikke er like sterk som andre oppgangskonjunkturer, nettopp på grunn av problemene i internasjonal økonomi, sier Bjørnstad.
Dessuten er Norge i en posisjon som lar myndighetene sette inn mottiltak hvis det skulle være nødvendig, i motsetning til andre land, påpeker Bjørnstad
- Mye kan true det bildet, men jeg vil si at Norge har virkemidler mot en mye svakere økonomisk utvikling. Vi har noe å gå på på rentene, og vi har finanspolitikk. Rentene vil trolig holde seg lavt i lang tid fremover, og det vil også gagne husholdningene som sitter i en netto rentebærende gjeldsposisjon. Og vi er temmelig sikre på at inflasjonen vil være temmelig lav i en stund fremover, hvilket også gagner husholdningene.
Kan senke renten
SSB ser for seg en lavere rentebane enn tidligere, med første heving fra dagens styringsrente 2,25 prosent utsatt til 2013, og deretter opp mot et nivå på 4,4 prosent i slutten av 2014. Men Bjørnstad understreker at det kan bli et "realistisk scenario" å senke renten også - noe sentralbanksjef Øystein Olsen også bekrefter på torsdag.
- Spesielt hvis Den europeiske sentralbanken reduserer sine renter og øker rentedifferansen mot Norge - og spesielt også hvis kapitalinngangen i Norge skal fortsette i samme tempo og styrke kronen enda mer, sier Bjørnstad.
Prognosene for bankenes utlånsrenter er også hyggelig lesning for folk med boliglån. SSB forventer nemlig at lånerentene kun vil stige rundt 1 prosenpoeng de neste tre årene.
Beste nominelle lånerente innenfor 60 prosent ligger nå rundt 3,30 prosent.
Les mer om det her: Rentefesten fortsetter
Heter opp boligmarkedet
Bjørnstad understreker imidlertid at lavere rente vil hete opp boligmarkedet enda mer.
Slik tror SSB boligprisene skal utvikle seg fremover, prosentvis endring fra året før:
En bolig som kostet 3 millioner kroner i 2010 vil dermed ha steget til i overkant av 3,9 millioner kroner ved utgangen av 2014. En økning på 31,4 prosent.
Selv om boligeiere kan se frem mot en høyere boligformue de nærmeste årene, kan prisstigningen til slutt gjøre husholdninger mer sårbare når renteoppgangen endelig kommer.
- Jo lenger man har lave renter, jo vanskeligere kan det bli å øke rentene, fordi lave renter har bidratt til så sterk vekst i boliprisene og også husholdningsgjelden. Så når resten av økonomien taler for økte renter, så vil husholdningene være i en mer sårbar finansiell situasjon, og vi vil kanskje kunne få en sterkere respons av renteøkningene jo høyere gjelden er og jo høyere boligprisene er i utgangspunktet. Så det er ikke sunt for norsk økonomi i et lengre perspektiv at rentene blir holdt så lavt, så lenge.
Men ytterligere oppgang i boligmarkedet er prisen å betale for øyeblikket, mener Bjørnstad.
- Det fins ikke nødvendigvis noe bedre alternativ. Det er nemlig betydelige kostnader hvis vi skulle økt renten, fordi det ville styrket kronen enda mer og gjort situasjon for eksportindustrien enda verre, sier han.
Les mer:
- Vi har redusert prognosene våre markert
- For sterk krone blir møtt med tiltak (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.