EU har satt strenge krav til Hellas for å gi landet nødvendig finansiering til å klare seg gjennom krisen. Professor Vemund Aarbakke ved Hellas' største universitet forteller at grekerne lenge ikke la merke til innstramningene - til tross for de andre EU-landenes strenge kuttkrav for å hjelpe landet økonomisk.
- Til å begynne med ble ikke tiltakene gjennomført, så man la ikke så godt merke til konsekvensene av krisen, men etterhvert merker man det veldig tydelig her nede, sier Aarbakke.
Vemund Aarbakke bor i Hellas og er professor i statsvitenskap ved Det aristoteliske universitetet i Thessaloniki. Han har forsket på gresk politikk i snart 30 år.
- Mange opplever nedgang i lønningen og det som tidligere var en solid middelklassegruppe, er nå havnet i problemer. Hvis du går ned 20-30 prosent i lønn, så kan de som har lave faste utgifter tåle det, men folk med høye faste utgifter eller store lån har det tøft nå.
Synlig i gatebildet
Den greske økonomien er i resesjon på femte året. I februar var arbeidsledigheten 21,7 prosent.
- Man kan også se innvirkningen på lavere sosiale grupper ved at det er flere tiggere på gaten. Eller at det er flere folk som roter rundt i søppelspann - også folk fra grupper man ikke forventer skal gjøre det. Det er ikke lenger bare uteliggere som roter i søppelspann, det er andre sosiale grupper også.
OECD anslår at det greske bruttonasjonalproduktet (bnp) falt hele 6,9 prosent i ifjor. I år ventes det at bnp vil falle ytterligere 5,2 prosent, ifølge en fersk rapport. Mange grekere sliter, og ikke alle vil vise det utad.
- Selvfølgelig er det mye fattigdom som er skjult. Folk har ikke akkurat lyst til å reklamere for at de har det vanskelig økonomisk. Man ser det veldig tydelig på hele næringslivet, i og med at forbruket er gått drastisk ned - salget av alt fra klær og mat til biler. Særlig i bransjer som bilbransjen har nedgangen vært enorm.
- Balanserer på en knivsegg
Professor Aarbakke tror ikke Hellas vil forlate eurosamarbeidet.
- Det virker som det er kommet til et konsensus om at å forlate euroen vil ha store og ødeleggende konsekvenser for Hellas i særdeleshet og for hele eurosamarbeidet. Jeg tror at selv om Hellas balanserer på en knivsegg, så vil man gjøre mye for at det ikke skal skje. Det vil ha store konsekvenser for hele EU-prosjektet, men det er klart at situasjonen er alvorlig og mer alvorlig enn man kanskje vil innrømme.
Alle de søreuropeiske landene som nå opplever krise i økonomien, har en nær fortid med statskupp og diktatoriske regimer. I Hellas var det normen gjennom store deler av 1960- og 1970-tallet. Men selv om grekerne nå stemmer i en mer radikal retning enn på de tradisjonelt to største partiene, de sosialistiske Pasok og de konservative Ny-demokratene, tror ikke Aarbakke at demokratiet vil stå i fare.
- Nei, det tror jeg ikke. Hellas har et helt annet politisk system i dag enn før 1974, da Hæren var sterkt innblandet i det politiske liv. Etter at de ble diskreditert i 1974, har ikke Hellas hatt noen sånne krefter som kan gripe inn.
Det største problemet
Mangel på regjering og nyvalg gjør at ingen kan ta de nødvendige politiske grepene i en tid da landet trenger det som mest. Aarbakke tror Hellas sitt største problem er mangel på styring.
- Den største faren er at man ikke vil klare å stable en regjering på bena som klarer å regjere.
Etter valget i mai fikk man et parlament som klarte seg i 48 timer. Siden har man hatt en teknokrat-regjering som i dag og som skal drive landet i en måned frem til valget. Teknokrat-regjeringen har ikke noe politisk mandat og det er derfor begrenset hva det kan gjøre.
Les også:
- Katastrofalt dersom Hellas forlater euroen
- Euro-exit blir fort en sovepute
- Best tjent med at Hellas forlater euroen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.