Med hver femte nordmann i arbeidsfør alder på en eller annen form for trygd, har debatten om uføreeksplosjonen bredt seg.
Blant annet har den store andelen trygdede, og kostnadene det fører med seg, ført med seg påstander om at den generøse velferdsstaten i Norge indirekte oppfordrer folk til å velge trygd fremfor arbeid.
Den påstanden ville forsker Kjetil A. van der Wel ved Høgskolen i Oslo og Akershus undersøke om faktisk stemte.
- Den generøse og omfattende, norske, velferdsstaten kritiseres jevnlig. Folk mener den skaper uheldige insentiver til å delta i arbeidslivet, sier van der Weel til DN.no.
Har steget siden 60-tallet
Han peker på at beviset som ofte fremholdes er uføreratene, som stiger jevnt og trutt.
- Det har de gjort siden uføretrygden ble innført på 60-tallet. NHO har tidligere kalt endringene for "en marsj ut av arbeidslivet". Det har oppstått en uførepanikk, sier han.
Han erkjenner at de økende uføreratene ser voldsomme ut hvis man bare ser på populasjonen som er på uføretrygd. Han understreker imidlertid at man må se det i sammenheng med sysselsettingsnivået.
Van der Wel forklarer at vi i Norge har et inkluderende arbeidsliv, med mange flere med lav utdanning og dårlig helse i arbeidslivet enn i andre land. Det er denne gruppen det i teorien vil lønne seg minst for å jobbe, fordi de har tilgang på de mest generøse ordningene vi har, sykelønn og uføretrygd.
Han fant riktignok at det er stadig lavere sysselsetting i disse gruppene, men at utviklingen i Norge er mindre dramatisk enn i land med mindre generøse velferdsordninger.
- Sysselsettingsnivået i Norge er veldig høyt sammenlignet med Europa. Blant lavt utdannede og folk med helseproblemer er det langt flere i arbeid i Norge sammenlignet med mindre generøse velferdsstater i resten av Europa, sier van der Wel.
Vil ramme de verdige trengende
Han fant også at jo mer generøs velferdsstaten er, jo mer sannsynlig er det at folk med lav utdanning eller dårlig helse er i jobb.
- Helt siden velferdsstatens spede start har det vært bekymring for at folk skal utnytte ordningene og være gratispassasjerer. Vi må selvfølgelig passe på at det er de som har rett på trygdeordningene som får det. Det er en bedre strategi enn sette trygdene kraftig ned for å prøve å få folk til å velge jobb, sier han.
Han frykter at trygdekutt vil ramme de verdige trengende, for å sile bort noen få uverdige.
- Det resulterer i redusert levestandard og levekår for den gruppen, og reduserer også deres muligheter til å komme seg inn i arbeid igjen, sier han.
Les også: - Alt for mange klorer seg til det politisk korrekte budskapet
Bruker 370 milliarder på å lønne 1,3 millioner som ikke jobber
- Det er hårreisende (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.