- Vi tror det kommer til å bli en dramatisk høst i eurosonen, sier seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til DN.no.
Etter en lang periode der nyhetsbildet har vært preget av et kriserammet Europa, blir det neppe bedre i tiden som kommer. Fortsatt sliter flere euroland med kraftig stigende statsrenter, uhåndterbar statsgjeld, lav vekst og høy ledighet.
- Uroen i eurosonen er langt fra over, sier Haugland.
Kan ikke overleve
Også sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebanken 1 Markets er forberedt på en hektisk høst.
- Eurosamarbeidet kan i prinsippet ikke overleve slik det er nå, det er ikke bærekraftig, sier Syed til DN.no.
De neste månedene vil bli avgjørende, mener både Haugland og Syed.
- Vi rykker stadig nærmere noe som kan bringe tilliten tilbake til at eurosonen ikke skal bryte sammen, sier Haugland til DN.no.
Hun mener det er viktig at politikerne viser at de både er i stand til og er villige til å holde valutasamarbeidet gående.
- Jeg tror eurosamarbeidet vil gå i retning av tettere integrasjon og mer samarbeid. Det er en løsning som er positiv både på kort og lang sikt, sier Syed.
Lys i enden av tunnelen
Sentralbanksjef Mario Draghi skapte store forventninger da han under en tale for to uker siden sa at Den europeiske sentralbanken (ESB) ville gjøre alt som var nødvendig for å redde euroen.
Markedene ble svært skuffet da Draghi ikke lanserte noen nye tiltak under rentemøte i forrige uke, men Syed tror likevel det virkelig er hold i disse ordene.
- Dersom sentralbanken tror at utveien for å unngå resesjon eller depresjon er kvantitative lettelser, så vil de starte seddelpressen, sier Syed.
Han tror vi vil få se en mer aktiv europeisk sentralbank i månedene fremover.
Også Italias statsminister Mario Monti og Frankrikes president François Hollande har uttalt at de "er innstilt på å gjøre alt for å beskytte euroen".
- Det er lys i enden av tunnelen. Vi ser resultatene av viljen både hos europeiske institusjoner og myndighetene i de forskjellige landene, inkludert Tyskland, sa Monti i et intervju med Rai Radio i forrige uke.
Les: Lover å gjøre alt for å bevare euroen
Joker
Selv om Monti har signalisert at den europeiske sentralbanken er beredt til å trå til, er det fremdeles mange usikkerhetsmomenter.
- Jokerne er Spania og Hellas, sier Haugland.
Sentralbanken har kun mandat til å hjelpe land som aktivt ber om hjelp, og det har både Spania og Italia sagt klart fra at de ikke vil gjøre. Land som mottar krisehjelp må innfri krav sentralbanken stiller, og mister selvstendighet.
- Statene er veldig motvillige til å søke krisehjelp, men vi tror likevel søknaden fra Spania vil komme, sier Haugland.
Syed er rimelig sikker på at Spania vil be om lån.
- Den dagen de gjør det er brannen vi står i nå temmet noe. Den er ikke slukket, men temmet, sier Syed.
Spania har stort underskudd i statsbudsjettet, høy arbeidsledighet og et eiendomsmarked bunnen har falt ut av. Den kraftige økningen i landets statsrenter gjør det vanskelig for Spania å få økonomien på rett kjøl. Dersom Spania søker om hjelp, vil det trolig bidra til å sende rentene nedover mot nivåer som er mulig å håndtere for Spania.
Krisefondet ikke stort nok
I Italia er det en stor statsgjeld i kombinasjon med lav vekst som er problemet.
- Italia vil nok ikke søke om krisehjelp, ihvertfall ikke før Spania gjør det, sier seniorøkonomen.
Om så skjer, reiser det en ny problemstilling.
- Krisefondet er ikke stort nok til å redde både Spania og Italia, sier Haugland.
Hellas fortsatt med
De siste ukene har mange spådd at Hellas ikke vil klare å oppfylle kravene til å få utbetalinger fra kriselånet landet har forhandlet seg frem til, og at landet vil måtte bryte ut av eurosamarbeidet.
Les: Spår gresk euroexit før nyttår og - 90 prosents sannsynlighet for at Hellas vil forlate euroen
Syed tror ikke at Hellas vil forlate eurosonen.
- Jeg utelukker ikke at Hellas er ute av eurosonen innen jul, men jeg tror ikke det er det mest sannsynlige, sier Syed.
Heller ikke DNB Markets tror på noen "grexit".
- Vi tror at man unngår det verst tenkelige alternativet for både grekerne og EU, at Hellas forlater eurosamarbeidet. Ringvirkningene kunne blitt så alvorlige at de nok ikke vil ta sjansen på det, mener Haugland.
Syed tror ikke at en eventuell grexit ville bli fullt så dramatisk.
- Jeg tror ikke det blir Armageddon dersom Hellas forlater eurosamarbeidet. Det kommer helt an på hvordan det skjer, og jeg har vondt for å tro at troikaen ville la det skje uten en god plan og brannmurer på plass, sier Syed.
Les også: Ser ingen slutt på krisen
- Forsøkene på å løse gjeldskrisen har vært, og vil være, forgjeves
Gigantselskaper trekker penger ut av eurosonen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.