Eurolandene godkjente omsider den nye krisepakken på 130 milliarder euro til Hellas natt til tirsdag.
Forhandlingene i Brussel varte i 13 timer, og først ved 4-tiden ble det klart at partene ville komme i havn.
– Det er en veldig god avtale, og jeg setter pris på at den greske regjeringen har forpliktet seg til igjen å skape vekst og stabilitet, sa Mario Draghi, sjefen for Den europeiske sentralbanken.
Hellas har forpliktet seg til svært strenge innstramminger som en betingelse for krisehjelpen. På en pressekonferanse tirsdag morgen sa Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker, som leder gruppen av finansministre fra eurolandene, at gjennomføringen av sparetiltakene vil bli nøye overvåket.
Han opplyste at den greske regjeringen har lovet å endre grunnloven og innføre en ny paragraf som fastslår at nedbetaling av statsgjeld alltid skal ha første prioritet.
– Motstand fra bankene
Avtalen innebærer at den greske gjelden skal reduseres til 120,5 prosent av landet bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2020. Tidligere har EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) hatt som mål å få gjelden ned til 120 prosent av BNP.
En av grunnene til at samtalene trakk ut natt til tirsdag, skal ha vært at Hellas' private kreditorer nektet å godta større nedskrivninger av gresk gjeld.
Det har lenge vært klart at en nedskriving av gjelden på minst 100 milliarder euro ville bli en del av krisepakken. Men for å få presset den greske gjelden tilstrekkelig langt ned, ble bankene presset til å slette mer.
I realiteten har de private kreditorene godtatt å slette over 70 prosent av sine lån til Hellas.
Forhandlingene om vilkårene for det nye kriselånet på 130 milliarder euro skal ha kommet på plass allerede ved midnatt, opplyser en kilde til nyhetsbyrået DPA.
Blant vilkårene det skal være enighet om, er opprettelsen av en egen lånekonto for å sikre at Hellas bruker lånet til nedbetaling av gjeld.
Manglet milliarder
Dragkampen mellom Hellas, resten av eurolandene og de private kreditorene dreide seg natt til tirsdag om å dekke inn et hull på 6 milliarder euro for å få den greske gjelden ned til 120 prosent av BNP. Til slutt godtok partene at målet ble endret til 120,5 prosent.
Forhandlingene fant sted under det som i utgangspunktet var et møte for eurolandenes finansministre. Men også den greske statsministeren Lukas Papademos, IMF-sjefen Christine Lagarde og den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi var til stede. Det var også representanter for banker og andre private finansinstitusjoner.
– Kan trenge mer hjelp
Midt under forhandlingene ble en hemmeligstemplet EU-rapport om den økonomiske situasjonen i Hellas lekket til flere medier. Den slår fast at det er en betydelig risiko for at Hellas vil trenge mer krisehjelp i årene som kommer.
Og selv om det skulle komme nye krisepakker, kan det ta mange år før den greske gjelden minker til et bærekraftig nivå.
De kraftige offentlige sparetiltakene i Hellas har allerede fått dramatiske konsekvenser for den greske befolkningen. Arbeidsledigheten er skyhøy, og den økonomiske aktiviteten synker.
Hvis det ikke hadde blitt enighet om den nye krisepakken, hadde landet risikert en såkalt ukontrollert konkurs i løpet av mars.
Les også:
Hemmelig rapport beskriver Hellas' gjeldsmareritt
Mener den greske krisepakken ikke er tilstrekkelig
Ny protest mot «skandaløse sparetiltak»
Bekymret for farlige splittelser mellom EU-land
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.